1,867
5
0
Vurderer vannbåren gulvvarme og radiator/viftekonvektor i eldre enebolig.
11
0
Jeg kjøpte i sommer en enebolig som jeg nå vurderer å oppgradere oppvarmingen i.
Eneboligen er fra 1958 opprinnelig. Den skal være bygd med 10cm. stående plank i ytterveggene og ble etterisolert med 7,5cm. utvendig isolasjon i 1983. Jeg målte ca. 22cm. fra karmlist til ytterkant av bordkledning. Alle vinduer i 1.- og 2. etg. ble byttet i 2013/2014.
Etter å ha bodd her en stund, så har behovet for varme i gulv i 1. etg. meldt seg.
Det er mildt sagt gulvkaldt på parketten og vi fryser på beina selv med gulvmatte og ullsokker.
Vet ikke om det er isolasjon i gulvet men det er panelt himling i kjeller.
Boligen er delt opp i kjeller (kald), 1.- og 2. etg. pluss kaldloft(lagringsplass).
Grunnflate i kjeller og 1. etasje, er 65kvm.(12,5kvm. tilbygd inngangsparti i 1983). 2. etasje er 52kvm.
Kjelleren består av vaskerom/teknisk rom, "innredd" soverom, kaldbod, vedrom og et åpent uinnredd rom ved trappeoppgang. og består av trappeoppgang og 4 soverom.
1. etg. består av stue, kjøkken, bad, mellomgang og gang/bod.
2. etg. består av trappeoppgang og 4 somverom.
Oppvarming i dag er:
*Kjeller: Jøtul peis 4. med luftekanaler opp til stue og mellomgang.
Denne hadde ikke blitt benyttet de 3 siste år av forrige eier, dvs. etter at han fikk montert luft/luft varmepumpe i stuen. Har testet, ovnen blir utrolig varm, oppgitt til 14kW. Den varmer greit opp kjelleren, men synes det ble lite varmluft som kom opp kanalene. Tenker det blir litt som å fyre til kråka, med mindre det fyres konstant slik at gulvet varmes opp nedenfra. Grådig på ved er den også.
*1. etg. Mitsubishi Kirgamine luft/luft varmepumpe i stuen og elektrisk gulvvarme i yttergang og på bad (totalt 10,5kvm.).
*2. etg. panelovner eller gulvstående oljefyllte radiatorer.
Lang innledning, men det er vel greit å få på plass så mye fakta som mulig når man skal be om råd
Det jeg tenker er å montere gulvvarme undenfra i 1. etg. og radiatorer eller viftekonvektorer i 2. etg. Valg i 2. etg. vil avhenge av varmekilde og temperatur på vann.
Jeg bor i Mo i Rana, det kan defineres som innlandsklima i midt-/nord-norge.
Med andre ord det er relativt kaldt her om vinteren, -15 i dag. Ute på kysten var det null grader i morrest.
Jeg er derfor skeptisk til luft/vann vpumpe, da effekten av denne vil være dårlig relativt ofte.
Vann/vann med nedgravd sløyfe, kan være et alternativ.
Gir relativt lav temperatur på oppvarmet vann dersom høy COP og viftekonvektorer vil være alternativ i 2. etg.
Begge disse er likevel avhengig av elektrisitet, det ser jeg på som en svakhet/risiko.
Det andre alternativet jeg tenker på, er vedkjele med passende akkumulatortank.
Dette alternativet kan drives selv med strømbrudd (aggregat til pumper etc.) om jeg ikke tenker feil. I tillegg får man vel høy temperatur på vann og radiatorer er et godt alternativ i 2. etg.
Jeg tenker også at man her kan med en del egeninnsats få til svært rimelig oppvarming.
Det heller defor mot vedkjele per nå, men ønsker innspill fra andre her på forumet med mer erfaring/kunnskap på feltet enn meg
Hva tenker dere?
Hvilken kapasitet er det behov for på evt. varmepumpe/vedkjel?
Er det noe åpenbart feil i det jeg har skrevet?
Eneboligen er fra 1958 opprinnelig. Den skal være bygd med 10cm. stående plank i ytterveggene og ble etterisolert med 7,5cm. utvendig isolasjon i 1983. Jeg målte ca. 22cm. fra karmlist til ytterkant av bordkledning. Alle vinduer i 1.- og 2. etg. ble byttet i 2013/2014.
Etter å ha bodd her en stund, så har behovet for varme i gulv i 1. etg. meldt seg.
Det er mildt sagt gulvkaldt på parketten og vi fryser på beina selv med gulvmatte og ullsokker.
Vet ikke om det er isolasjon i gulvet men det er panelt himling i kjeller.
Boligen er delt opp i kjeller (kald), 1.- og 2. etg. pluss kaldloft(lagringsplass).
Grunnflate i kjeller og 1. etasje, er 65kvm.(12,5kvm. tilbygd inngangsparti i 1983). 2. etasje er 52kvm.
Kjelleren består av vaskerom/teknisk rom, "innredd" soverom, kaldbod, vedrom og et åpent uinnredd rom ved trappeoppgang. og består av trappeoppgang og 4 soverom.
1. etg. består av stue, kjøkken, bad, mellomgang og gang/bod.
2. etg. består av trappeoppgang og 4 somverom.
Oppvarming i dag er:
*Kjeller: Jøtul peis 4. med luftekanaler opp til stue og mellomgang.
Denne hadde ikke blitt benyttet de 3 siste år av forrige eier, dvs. etter at han fikk montert luft/luft varmepumpe i stuen. Har testet, ovnen blir utrolig varm, oppgitt til 14kW. Den varmer greit opp kjelleren, men synes det ble lite varmluft som kom opp kanalene. Tenker det blir litt som å fyre til kråka, med mindre det fyres konstant slik at gulvet varmes opp nedenfra. Grådig på ved er den også.
*1. etg. Mitsubishi Kirgamine luft/luft varmepumpe i stuen og elektrisk gulvvarme i yttergang og på bad (totalt 10,5kvm.).
*2. etg. panelovner eller gulvstående oljefyllte radiatorer.
Lang innledning, men det er vel greit å få på plass så mye fakta som mulig når man skal be om råd
Det jeg tenker er å montere gulvvarme undenfra i 1. etg. og radiatorer eller viftekonvektorer i 2. etg. Valg i 2. etg. vil avhenge av varmekilde og temperatur på vann.
Jeg bor i Mo i Rana, det kan defineres som innlandsklima i midt-/nord-norge.
Med andre ord det er relativt kaldt her om vinteren, -15 i dag. Ute på kysten var det null grader i morrest.
Jeg er derfor skeptisk til luft/vann vpumpe, da effekten av denne vil være dårlig relativt ofte.
Vann/vann med nedgravd sløyfe, kan være et alternativ.
Gir relativt lav temperatur på oppvarmet vann dersom høy COP og viftekonvektorer vil være alternativ i 2. etg.
Begge disse er likevel avhengig av elektrisitet, det ser jeg på som en svakhet/risiko.
Det andre alternativet jeg tenker på, er vedkjele med passende akkumulatortank.
Dette alternativet kan drives selv med strømbrudd (aggregat til pumper etc.) om jeg ikke tenker feil. I tillegg får man vel høy temperatur på vann og radiatorer er et godt alternativ i 2. etg.
Jeg tenker også at man her kan med en del egeninnsats få til svært rimelig oppvarming.
Det heller defor mot vedkjele per nå, men ønsker innspill fra andre her på forumet med mer erfaring/kunnskap på feltet enn meg
Hva tenker dere?
Hvilken kapasitet er det behov for på evt. varmepumpe/vedkjel?
Er det noe åpenbart feil i det jeg har skrevet?
En annen ting er om du er vant med hyppige strømbrudd der hvor du bor? Selv har jeg bodd i samme huset på østlandet i 20 år og har enda ikke opplevd strømbrudd på vinterstid. Derfor har jeg aldri sett på det som en risiko at gulvvarmen i mitt hus kun har elektrisk varmekolbe.
Jøtul 4 har høy maks effekt, men det koster! Som du nevner er dette en vedsløser så det holder og burde vært kastet for flere år siden (spør du meg)!
Har du vurdert vedovn med varmekappe?
Jeg er litt usikker på hvor mye energi jeg trenger for å varme opp de ca. 100kvm. det er snakk om i første omgang. Tenker nå slik at det vil være mest i 1. etg., der de daglige oppholdsrommene er. Soverommene oppe trenger ikke samme comforttemperatur og får vel litt "gratis" fra den varme underetasjen.
Tok en kjapp runde med en såkalt energikalkulator.
La inn bygg før 1987 og helelektrisk oppvarming, og region midtnorge-innland. Fikk et resultat som sa varmebehov 171kWh per m2 til oppvarming og 20kWh per m2 til varmtvann. Høres det greit ut?
Ift. temperatur på turvann i gulv, hva er det høyeste man kan kjøre på og hva er det som begrenser temperaturen?
Jeg er ikke sikker på hva som er under parketten, men tipper det i alle fall ligger tregulv på 22mm. eller mer. Sponplater var vel ikke mye brukt i 1958 og i og med at det er stående plank i ytterveggene, så sier det meg at matrial av tre kanskje var rimeligst eller i alle fall det man klarte å skaffe på den tiden.
Hvor mye effekt per kvm. kan man klare å få til dersom gulvet er ca. 35mm. med parkett og undergulv? Dersom dette blir for lite så kan man jo alltids suppplere med radiator eller viftekonvektorer.
Bare siden jeg flyttet hit i høst, så har jeg registrert 3 strømmbrudd. Det lengste på over en time. Dersom du satser 100% på EL som varmekilde og strømmen blir borte en lengre periode, så hjelper det fint lite om den ikke har vært borte de 20 siste årene
Jeg har ikke sett noe særlig på ovner med vannkappe så jeg kjenner ikke særlig godt til egenskapene. Ligger vannkappen i tilknytning til brennkammeret? Hvilken fordeling av varmen blir det? Tenker da på prosent til vann og prosent som varmestråling fra ovn.
Har sett at noen hobbymekkere har laget egne vannvarmere ved å tvinne kobberrør som en spiral rundt røykrøret til en vedovn og sirkulere dette i en akkumulatortank. Virker litt skummelt det, røykrøret kan vel bli relativt varmt på en vedovn.
Så glemte jeg vel å si at jeg med tid og stunder planlegger å ta i bruk 52kvm. av kjelleren. Kjelleren ligger 75% under bakkenivå og er innvendig isolert og pusset utenpå isolasjonen. Tipper det er 5cm. I kjelleren er ikke vinduene skiftet, men de nye fulgte med, så de blir skiftet før eller siden.
Vedovn med varmekappe fåes i flere utførelser alt ettersom hvor mye av effekten du ønsker til vannet ifht rommet.
Det er ikke krav til brannsikkert rom og kan monteres der tidligere ildsted har vært.
Ser at de finnes i mange varianter ift. effekt til vann og til stråling fra ovn.
Kom etter hvert over en svensk nettside som selger noen meget rimelige ovner med varmekappe. De aller rimeligste, som da ikke er akkurat noe vakkert skue for øyet, virker å være rebrandede ovner produsert av en bulgarsk produsent ved navn Prity. Fant en del erfaringer fra et svensk byggeforum om disse ovnene, de virker å levere oppgitt effekt.
Er det noen som vet om disse blir godkjent for bruk i Norge, eller har vi særnorske strenge krav?
Finnes det noen guider på hvordan et oppsett med vannbåren skal være. Altså, hvilke komponenter må være med?
Ser at Jula har kampanje på luft/vann pumpe nå. Mener jeg leste på forumet her at det var noen som kjørte slike pumper uten akkutank. Hva er hensikten med det?
Fant ut at kjellerdøra ikke akkurat var verdens breieste, hele 60cm., så sliter med å få ned noe særlig stor tank dit.