Hei,
Ett par spørsmål/kommentarer:

Om du løfter forskalingen i bakkant vil vel betong renne ut?

De skråstagene du har i hjørnene vil være i veien dersom du skal rette av ved bruk av "sagebevegelser". Disse kan du nok fjerne om du sikrer forskalingen utvendig med store steiner, "påler" du slår ned etc. Alternativt kan du rette av betongen med dissing i stedet for "sagebevegelser".

Om du ikke har gjort det kan det være lurt å prøve å feste armeringsnettet godt slik at dette ikke flyter opp når betongen kommer.

Personlig valgte jeg å sette bort jobben som gjennstod når jeg hadde kommet like langt som deg. Etter dårlig erfaring med sure og stressede betongbilsjåfører på to av to tidligere jobber synes jeg det var vel anvendte penger. Betalte 5000 for at to erfarne karer tok fult ansvar når betongen kom, fikk den på plass med fall og kom tilbake med helikopter og kjemikaliebehandling når det var tid for det.

Kan nesten garanterer at den forskalinga der ikke holder, den vil bule ut på sidene.
Gjorde det samme som deg på inngangspartiet med samme plank ( bare 3.5m lang og det ble bul på støpen selv med kun pukk inntil rundt hele.
Du må nok feste den bedre på midten ( flere steder ) og ta bort de skrå som foreslått over.

Når du bestiller betong så sier du at du skal ha til å lage fall, da lager de den tykkere for deg, du burde også ha noen til å støpe for deg for å få dette pent og bra. ( leier du noen som kan betong kan de sikkert bestille bil med rett blandeforhold til deg )

Dette var skralle greier - -
Hvordan lage fall og betongvalg er nok det minste problemet her.


Forskaling er for dårlig, vil bule ut
Det er stor sjanse for at isoporen vil flyter opp ved støp.
Det er for lite overlapp på nettene.
For tynn trå i netta
Det ser heller ikke ut til at det forsterket der bærende vegger skal stå.

Mitt råd er:
Ta kontakt med noen som kan faget og be om hjelp..

Vi er nok litt ut av sporet her

Forskalingen skal sikres mot utbuling. Har granittblokker på 100kg+som nok sikrer alle sidene. Det er lagt inn 10cm kantstål under der ringmuren skal være, så det er nok ikke noe problem heller. Ift om tråden i nettene er for tynn, så skjønner jeg ikke det heller. Dette er jo standard tykkelse(K131 armeringsnett/ 5mm stål ) og den eneste man får kjøpt i  enkelt byggevarehus. Alle anbefaler K131 i en slik såle

Skråstagene skal selvfølgelig fjernes før støping :)

Men hoha, det meste du skriver virker ukorrekt;  hvordan i alle dager skal isoporen klare å flyte opp? Hvordan skulle man i såfall gjort dette for å hindre at så skjer?

Det var da voldsomt...

Isoporen ser ut til å være enkel ytterst, og dobbel på resten.
Så kommentaren om forsterkning ved bærevegg ville jeg sett bort fra. 

Armeringa ser da grei ut, litt tynn ja, men den vil jo armere.
Overlappinga er for liten, den støtter jeg.

Hjørnelektene dine kan du beholde helt til du evnt skal helikopterpusse.
Under fylling og grovdissing kan de stå der de er.

Thoran sin kommentar støtter jeg. Har du noen kroner å bruke på fagfolk til finish-arbeidet, og det finnes folk med ledig kapasitet, så ville jeg gjort som han anbefaler.

Isoporen flyter ikke opp hvis du er uti forskalinga og betongmannen legger ut i et rimelig tempo.
Det er hvertfall min erfaring.

Hvis du legger disse steinblokkene du nevner midt på sidene, og gjerne der du har laska, så går dette bra.

Liren legger du bare oppi, og skrur fra utsiden. Husk å mål høyden og watre ut.

Det er ikke så veldig vanskelig som noen skal ha det til. Mener nå jeg da... :)
Og det er ikke en stor avansert konstruksjon du skal støpe, det er tross alt en plate på mark.

Jeg støpte min såle på 6,20X8 i hælvetesheten i juli. Der holdt forskaling, isopor fløt ikke opp, og hjørnelktene funka bra. Jeg klassa de opp med 48mm så jeg kom under.

Finishen på min ferdigarmerte plate ble ikke bra. Jeg fikk ikke tak i folk, og stod alene i varmen til slutt, så resultatet er en ganske ru overflate.
Men det er et garasjegulv... Ikke storsalen på operaen :)

Neste såle jeg støpte så gjorde jeg samme som ved min egen, men disset såla med en annen person, under litt andre temperaturforhold. Det ble hakket bedre.

Skulle jeg gjort det enda en gang, så hadde jeg gjort som Thoran anbefaler, betalt noen lapper for en helt slett såle. Hvis du gidder eller har råd da.

Jeg ønsker deg lykke til, og tror dette går bra.
Bare litt mer overlapp på armeringsjerna.

hoha Friday, September 5, 2014

Dette var skralle greier - -
Hvordan lage fall og betongvalg er nok det minste problemet her.


Forskaling er for dårlig, vil bule ut
Det er stor sjanse for at isoporen vil flyter opp ved støp.
Det er for lite overlapp på nettene.
For tynn trå i netta
Det ser heller ikke ut til at det forsterket der bærende vegger skal stå.

Mitt råd er:
Ta kontakt med noen som kan faget og be om hjelp..

Han hadde spist visdommen med skje, så tynn var den. Nicolaus Cybinski

Du spør om betong og fall.
Jeg ville også spurt om type betong.

Litt basic råd finner du her:
http://www.unicon.no/default.aspx?m=2&i=197


B35 M45 er typen du bør velge.
Dette begrunnes med trykkfasthet og saltholdig miljø

Neste steg er Synk.
Man har alt fra selkomprimerende til Jordfukt

http://www.unicon.no/default.aspx?m=2&i=159
http://www.unicon.no/default.aspx?m=2&i=157

Armeringen du har valgt holder i masse vis. Bedreviterne her burde tatt tidligere helg.

Siste redigering: Friday, September 5, 2014 9:01:36 PM av 2rgeir

Jeg kastet visst inn en brannfakkel her :-)
Oldefar og bestefar brukte lirer å dra av på når de støpte plater eller dekker.
Den gang fantes ikke tilsetningstoffer som gjorde betongen flytende.
De svettet og slet nesten livet av seg - sånn var det bare - - - 
I dag brukes slike stoffer og betongen blir flytende og lett å ha med å gjøre.
Hvis en gjør det riktig.
I dag støpte vi 50 m2 dekke, tykkelse 20 cm med fall 1:160 (5 cm fall på 8 m).
2 mann, 1,5 time - disset og ferdig. Pen overflate.
Fall-laser, 25% redusert B-30 betong, slump 220-240.

Bakdelen med å støpe flytende betong oppå isolasjon (eps/xps), er at den også lett kan renne inn under isolasjon og løfter denne selv om det ligger armering oppå (se vedlagt bilde). En tynn plastfolie oppå isolasjonen vil hindre dette.
Når plasten er på plass er det en fryd(!) å legge ut flytende betong, du bare sparker den utover, alt etter hva laseren sier om høyden. Etterpå disser du betongen med en disser (som du lager selv)(se vedlagt tegning) så overflaten blir jevn og fin. Enkelt og greit.

Armering med nett K131 gir et armeringstverrsnitt på 131 mm2/m (5 mm cc 150 mm). Normalt prosjekteres og armeres tynne flytende plater med K335 (8 mm cc 150) som gir 335 mm/m. I tillegg til å fordele trykklaster bidrar armeringen til å redusere sprekkdannelser (riss) som leder veisalt og fuktighet ned i betongen. Veisalt og fuktighet fører til korrosjon på armeringen, som igjen fører til at betongen sprekker opp enda mer. Veisalt og fuktighet er vanskelig å unngå i en garasje - - - Behandling med epoxy kanskje - ALL armering som skjøtes skal normalt ha en overlapp på MINST 50 x diameter på armering-stengene. Altså skal nettene overlappe hverandre med omtrent 2 ruter.

Lav forskaling får ikke det helt store trykket ved støping, men det er pokker så ergerlig når forskalingen ryker eller buler ut etter støp. Når betongen har herdet er den slitsom å rette på. Jeg pleier å sette foten horisontalt på lav forskaling (20 cm) for så å legge kroppstyngden på benet og se om den gir etter mer enn 1 cm. Betong veier tross alt 2,3 kg pr. liter - - -

Og til lyrikeren 2rgeir: I Tønsberg har vi en høyrøstet original som har mye artig å fortelle om fedreland, konge, statsminister med flere. Han er morsom, men bidrar ikke i med annet - - - -

Har du tilgang til material så kan du lage horisontale forsterkninger. Legge dem 1cm over ønsket gulvhøyde. Sjekke høyden med laser ved montering. Klarer en å tømme betong i rett høyde med en gang, så sparer man mye arbeid. Når en står og tømmer betong, har man bare 2 armer. Da klarer man ikke å sjekke alle høyder. (jeg klarer i alle fall ikke det). Da kan man bruke den ekstra energien man måtte ha til å pusse rett. Spesielt fall kan være vanskelig å treffe 100% uten noe visuelt å tømme etter.

Normalt prosjekteres og armeres tynne flytende plater med K335 (8 mm cc 150)

Javel?  Må være en regional ting.  her nede går det stor sett i K-131 samt 189 og 257

Lagerført hos meg så holder vi opp rundt 4 bunker 131 (200stk)  samt en drøy bunke av de andre 2 (30/40 stk)  dette er avstemt i forhold til salgsvolum.

Men, skal jammen meg sjekke 335 på jobb mandag, se om det er noe som går mye av i transit via avdelingene, hvis så så får jeg vel ta inn det også..  (Hive ut det derre p091 røklet, før det blir til en jernoksid haug...)

hoha Friday, September 5, 2014

Jeg kastet visst inn en brannfakkel her :-)

Og til lyrikeren 2rgeir: I Tønsberg har vi en høyrøstet original som har mye artig å fortelle om fedreland, konge, statsminister med flere. Han er morsom, men bidrar ikke i med annet - - - -

Ditt svar nr 2 var mye bedre. Det er vi vell begge enige om.  Jeg følger ikke helt retorikken med å bruke k335 i plate på mark med typisk 250kg/m2 i belastning.
Diffsperre mellom isolasjon og armering er vell en selvfølgelighet med plate på mark.