Isopor mot bakken, slik har jeg gjordt det.

De lærde strides om hvor den skal ligge. Jeg ville lagt knotteplast mot mur men det går nok bra slik dere har det også. Er det mye isolasjon her da på utsiden.

knotteplasten skal åpne slik at fuktighet kan dampe ut, så den skal være mot mur. Men ut ifra bildet kan det se ut som du ikke skal fylle imot muren? så da..

De "lærde" var uenige når jeg bygget på også, men de som mente at isolasjonen skulle nærmest muren, slik du har gjort vant!
Husker ikke argumentene lenger men var ihvertfall enig den gangen  :)

Synes det høres litt rart ut at knotteplasten skal gi kaldluft en mulighet til å krype nedover langs muren innenfor isolasjonen jeg da, men det er kanskje feil tenkt?

Hvis dette er snakk om sidene på grunnmuren så skal knasteplasten innerst mot muren, for å fungere som et luftings- og dreneringssjikt. Høres veldig rart ut at det er lagt motsatt.

Hos oss er det snakk om sidene på grunnmuren. Det virker som om de lærde fortsatt strides og jeg kanskje kan slå meg til ro med at det da kanskje ikke har så stor betydning..?

Jeg har lagt EPS (Isopor) med knotteplast utenpå. Riktignok med løsklinker utenfor det igjen, så det blir vel neppe noe vann der uansett. Jeg fant også at det var mange meninger om det. Den eneste argumentet jeg synes holder vann [beklager] er at knottene kan presse seg inn i EPSen og dermed miste effekten.

Grunnen til at jeg gjorde slik er at EPS kan ta opp vann om den står under vanntrykk. Dette mener jeg knotteplasten hindrer. Og med lite press mot utsiden (løsklinkeren) kan jeg ikke helt tro på at knottene gjør særlig intrykk.

Viktigst er nok at dreneringen under er skikkelig utført. Da følger vannet tyngdeloven og blir ikke noe problem.

MML Saturday, August 28, 2010

Vi har nettopp oppført grunnmur som ble isolert mot bakkenivået. Nå har vi imidlertid fått høre at dette ble gjort på feil måte. Hos oss ble isoporen lagt mot murer og den sorte vorteplasten lagt mellom isolasjon og jord.

Nå hører vi at rett måte er vorteplast mot muren og isopor mot bakken. Hva er rett?

Hva som er rett og galt av dette kommer helt an på hvem du spør. Jeg heller kanskje mest mot å ha knotteplasten ytterst, så kan fukten vandre begge veier om den vil.

Vann og fukt skaper over tid råte og sopp som fører til dårlig inneklima i mange hus, mange gamle hus har ofte ingen eller dårlig drenering. Er det fuktig på innsiden av muren hele tiden eller bare noen ganger i året kan det tyde på dårlig drenering eller fuktsikring.

Krav og beskrivelser til fuktbeskyttelse og drenering der det bygges nytt er også ofte mangelfulle. Dette medfører ofte billige løsninger med dårlig fuktsikring. Behandling av innvendig overflaten mot fukt utenfra, er som regel ikke tilfredstillende. Det beste alternativet er alltid utvendig isolering av grunnmur.

Fordelene med utvendig drenerende isolasjon er: bedre inneklima, tørr kjeller, ingen kondens, ingen mugg eller sopp, økt levetid på betongen og lavere energiforbruk.

Ved mistanke om tette rør anbefales en rørspyling med påfølgende kamerainspeksjon før graving og drenering starter

Drenering kan utføres hele året. For huseiere som vil ungå skader på plen er vinteren en fin tid. Etter drenering vil massene synke med ca 10%. 10cm / meter. Legging av beleggningstein, asfalt og dekker anbefales ikke samme år på grunn av settninger i massene.

Vi anbefaler drenerende isolasjon - Isodren til de fleste med fuktproblemer
Alle faste instalasjoner som, betongdekker, takterrasser, grunnmurer, idrettsplasser og VA anlegg skal bygges med drenerende og varmeisolerende isolasjon. Der hvor leverandørens monteringsanvisninger ikke er dekkende, skal Norsk Byggforsknings Institutt NBI blad benyttes.

Fuktproblemer i grunnmurer



Rett utbedring = godt resultat



Fukt og muggskader i grunnmurer er i de aller fleste tilfeller enkle å få utbedret. Det

er bare snakk om å gjøre det rette.



Årsaker

Årsaken til fuktproblemene er mange. I de fleste tilfeller kommer det av

byggemetoder som er sterkt bunnet til tradisjoner, samt bruk av feil materiale. Ikke

minst kan mange feil knyttes ganske enkelt til dårlig kunnskap innen området. F. eks

er mange konstruksjoner og løsninger basert på myten om at fuktigheten kun

kommer fra bakken utenfor grunnmuren, hvorfor man en også bruker et tett sjikt mot

grunnmuren. Sannheten er at store fuktmengder tilføres grunnmuren og gulvene

direkte fra bakken under huset. Alt dette til sammen gir en inngående fuktvandring

fra bakken til grunnmuren. I tillegg er det store fuktmengder i lokaler som brukes til

bolig, som for eksempel vaskerom og badstue. Når all denne fukten tilføres tette og

kalle grunnmurer er det lett å forstå at klimaet inne i kjellerne blir fuktig og at det ofte

oppstår problemer.



Råd og anvisninger



En forutsetting for et godt resultat er at de råd du får er riktige i forhold til ditt problem.

Derfor er det viktig for deg at den du rådfør deg med har den nødvendige

kunnskapen om fukt og fuktmekanisme samt dreneringsspørsmål, både i teorien og i

praksis.



Løsninger



Løsninger basert på ”komplett fuktsikring” må inneholde TRE viktige funksjoner, brukt

på riktig sted i din konstruksjon.

1. Drenering

2. Filter

3. Kapillærbryting

4. Varmeisolering

Når dette finnes og er montert på riktig måte oppnår du en utgående fuktvandring

fra grunnmuren ut til bakken.



1. Drenering



Dreneringen består av tre deler: drensledningen, drenerende sjikt under huset og

drenerende sjikt på utsiden av grunnmuren.

Drensledningen og drenssjiktet under gulvet har som oppgave å hindre

mark/grunnvannet fra å stige opp til grunnmuren. Dreneringssjiktet på utsiden av

grunnmuren er nødvendig for å hindre markvann som synker ned gjennom bakken å

nå grunnmuren slik at den blir fuktig.

Dersom man bruker et drenssjikt med overdreven kapasitet er det ikke noe behov for

tettsjikt av asfalt eller tilsvarende. Et slikt dreneringssjikt får man best ved å bruke

materiale der porøsiteten er jevn, med andre ord der materialet er jevnstore og runde

enheter.



2. Filter



For at ikke dreneringssjiktet og drensledningen skal tettes av jordpartikler skal man

alltid beskytte systemet med et filter. Spyling og rengjøring blir dermed ikke

nødvendig. Tilbakefylling med eksisterende masser som leire, sand, morene og

mosand blir også mulig.



3. Kapillærbryting



Vann og fukt som finnes i marken må ikke komme i kontakt med grunnmuren.

Drenssjiktet må derfor være kapillærbrytende eller kompletteres med et slik sjikt. Det

kapillærbrytende sjiktet må samtidig være dampåpent ettersom det vil skje en

uttørking av grunnmuren når den isoleres utvendig.



4. Varmeisolering



Varmeisolering på utsiden av grunnmuren – og på nye hus også under gulv – er av

stor betydning for å kunne opprettholde en utadgående fuktvandring, det vil si,

fukten skal kunne vandre fra grunnmuren ut til bakken. Fuktigheten blir derved lav

både i gulv og grunnmurer, ettersom temperaturen – så vel som damptrykket – i slike

konstruksjoner blir høyere enn i bakken utenfor. Større temperaturforskjeller gir

tørrere konstruksjoner. Å spare ved å bruke en tynnere isolasjon blir i denne

sammenheng derfor feil. Isoleringen bør også være av en åpen struktur, som ikke

binder/absorberer fuktighet. I en fuktig isolering blir damptrykket høyt (fuktig

varmeomslag) hvilket vanskeliggjør eller hindrer helt uttørking. Dersom en velger å

bruke isoleringen på innsiden får en motsatt effekt, med en kall og fuktig konstruksjon

som resultat. Varmeisoleringen er også meget viktig for å få et godt inneklima som i

tillegg påvirker energiforbruket positivt.

Bakkens gjennomsnitts temperatur er like lav som luften over bakken. Bare gjennom

gulvene kan varmelekkasjen tilsvare 2000 – 3000 kwh/år. Med dagens strømpris blir det

ca. 1800 - 3000 kr/år.



Konklusjon



I dag finnes enkel, effektiv teknikk og kunnskap til å utbedre fuktskader, noe de aller

fleste huseiere klarer. Men det man trenger er råd og veiledning fra kyndige

bedrifter/folk som kan fuktmekanikk. En kort og enkel avslutning:



Grunnmuren skal ikke være innesluttet i en ”tett og fuktig gummistøvel” men i

en varm og pustende isolering som slipper ut fuktighet.



Fuktskader i grunnmurer

- hvordan kan de forebygges?



Att fuktskader i vår bebyggelse har fått et så stort omfang kommer til stor del av at

kunnskapsnivået vedrørende hva som kreves for å oppnå en fullgod fuktbeskyttelse

mangler eller ikke tas på alvor i bransjen. Problemet med det vi kaller ”syke hus” har i

all hovedsak sin årsak i for høy fuktinnhold i bygningens grunnmur. Denne fukten

kommer bland annet fra marken, dels fra fukt i innendørs luften, og tildels også fra

fukt i utendørsluften.

Mange eiendomseiere og forvaltere, tror deres fuktproblem kommer av dårlig

drenering. Dreneringen er dog bare én del av det som kreves, og som skal utføres

dersom en ønsker å oppnå en fuktbeskyttelse som er fullgod. Den tradisjonelle

måten med utvendig tettsjikt av kallasfalt eller grunnmursplast for å beskytte mot

markfukt er utilstrekkelig, ettersom en slik tetting hever fuktinnholdet i

grunnkonstruksjonen pga. fukt fra bakken under grunnmuren og fra fukt i innendørs

luften.

Teknikken med tetting har også skap en myte, nemlig den at uttørking av hus skjer

over lang tid – dette er sant, dersom man bygger med tettsjikt som forhindrer

uttørking, eller dersom man bruker feil teknikk ved varmeisolering. En fuktbeskyttelse

utført på riktig måte, er at varmeisoleringen alltid skal plasseres på utsiden av

grunnmuren. Med riktig varmeisolering gir dette varme og tørre grunnmurer som

dessuten tørker raskt etter støping eller pussing eller etter vannlekkasjer.



Hvordan oppnå dette?



Løsningen er i grunnen enkel, men det er viktig at følgende forutsetninger er ivaretatt

for å kunne få en komplett fuktbeskyttelse og et godt innendørs klima.

• Utadgående fuktvandring til bakken.

• Utvendig varmeisolering

• La fukt vandre ut til bakken.

• Tørr varmeisolering

• Drener grunnmurer og plate/gulv på mark.

• Fuktsuging fra bakken skal avverges alt. kompenseres.

• Avlede dagvann (regn og smeltevann) fra mark og takflater.

• Beplantning med tanke på grunnmurens fuktbeskyttelse



Utadgående fuktvandring til bakken.



Fukt vandrer fra høyt damptrykk mot lavt damptrykk. Dersom temperaturen i

bakken utenfor grunnmuren eller under gulvet er lav, blir damptrykket lavt. Dette

gjør at fukt fra grunnkonstruksjonen og innendørs luften vandrer ut til bakken.

Man kan sammenligne bakken med en kjempestor avfukter. Derfor skal du

alltid varmeisolere mellom bakken og grunnkonstruksjonen.



Utvendig varmeisolering



Varmeisolering skal plasseres på utsiden av grunnmurer, kjellergulv og plate på

mark. Grunnmurer og gulv blir da varme og tørre. Samtidig får man energilagring i

den kompakte grunnkonstruksjonen som i høy grad bidrar til et godt innendørs

klima og god energihusholdning.



La fukt vandre ut til bakken.



Grunnmuren skal kunne tørke ut til bakken raskt etter støpingsarbeider eller etter

en fukt- eller vannskade. Fukt som tilføres fra innendørs luften bør også raskt

kunne passere (vandre) gjennom vegger og gulv. Varmeisoleringen på utsiden av

grunnmuren og under gulv/plate på mark, må også medvirke til rask fuktvandring

ut til bakken.



Tørr varmeisolering



Dersom man bruker en varmeisolering som absorberer fuktighet får man en fuktig

isolasjon. Fuktig isolasjon gir et høyt damptrykk i isolasjonen som forhindrer eller

gjør det umulig å få uttørking til bakken. Tørr varmeisolering gir laveste damptrykk

og medvirker til at fukt raskt kan vandre (diffundere) ut til bakken.



Drener grunnmurer og plate/gulv på mark.



Markvann som stiger opp (normalt sett ved snøsmelting eller langvarig regn) får

ikke komme i kontakt med fuktømfintlige grunnkonstruksjoner, såler og gulv.

Derfor må man bruke et drenerende sjikt på utsiden av grunnmurer og under

gulv/plate på mark. Dreneringssjiktet skal ha en overdreven kapasitet som

forhindrer at grunnmuren utsettes for fukt/vann. Markvannet avledes i de aller

fleste tilfeller via en drensledning. Vanngangen i drensledningen bør ligge

minimum 10 cm under laveste konstruksjonsnivå. Dette for å forhindre kapillært

oppsug i konstruksjonen. I tillegg så kommer vannet som går inn i drensledningen

under ifra. Halvslissede dreneringsledninger skaper mer problemer og forviklinger

en de har noen for seg Dersom en bruker halvslissede drensrør må en påse at

slissene ligger nedover. Det beste er å forlate halvslissede rør og gå over til hel

slissede rør, risikoen med å få for høyt nivå på markvannet er dermed redusert

betraktelig.



Fuktsuging fra bakken skal avverges/alt. kompenseres.



Kapillærbrytende sjikt må gjennomføres på en slik måte at fukt fra bakken ikke

kan suges opp i grunnkonstruksjoner og gulv/plate på mark.

En komplett og effektiv fuktbeskyttelse skal derfor ha en oppbygning som

inneholder, varmeisolering mellom grunnkonstruksjon og bakken, åpenhet slik at

uttørking til bakken kan skje, kapillærbryting av fukt i bakken samt drenering. Ved

rehabilitering er det ofte vanskelig å erstatte dårlig kapillærbrytende lag under

såle, hvorfor man må kompensere det fuktoppsuget som er med mer isolasjon

utvendig. Jo større temperaturforskjeller mellom grunnkonstruksjonen og bakke,

desto bedre uttørking. (drensledninger og drenssjikt) Se fig.

Avlede dagvann (regn og smeltevann) fra mark og takflater.

Det er en utbredt oppfatting bland mange eiendomseiere og forvaltere at

takvannet må ledes bort til det kommunale overvannsnettet. Dette er ikke riktig!

Bortledning av overflatevann skal bare skje etter behov. Rett utført drensledning

rundt grunnkonstruksjonen er normalt sett nok for å avlede overskuddsvannet fra

tomten. De er relativt sjelden at vann blir stående på bakken over lengre tid, og av

den grunn krever særskilt drenering. Det er derimot av stor verdi å kunne beholde

mark- og grunnvannsnivået selv i bebygde områder. I områder av leire er det

derimot viktig å tilføre regn og smeltevann, slik at en unngår setningsskader. I

tillegg er bakken det beste renseanlegg som avleder rent grunnvann til våre

vassdrag.

I noen NBI og typegodkjenninger for varmeisoleringsprodukter kreves det at

takvannet ledes bort. Slike krav henger sammen med at disse produkter har en

begrenset dreneringskapasitet og ikke med sikkerhet tørker ut

grunnkonstruksjonen. Konsekvensen er fordyrende, både for eiendomseieren og

kommunen som påføres store kostnader i samband med mange ganger over

dimensjonerte og ibland også unødige ledningsarbeider.



Beplantning med tanke på grunnmurens fuktbeskyttelse



Det er ikke så helt uvanlig at vi hører huseiere si at de ikke kan plante langsetter

huset fordi plantene ødelegger grunnmurens fuktbeskyttelse. Denne forståelse

har med all rett sin grunn i at plantenes røtter trenger inn i fuktige og syrerike

grunnmurer eller i en fuktig varmeisolering.

Et tørt sjikt på utsiden av grunnmuren er helt uinteressant for planterøtter. Det er

derfor ingen problemer å plante inntil en grunnmur som har en tørr isolering på

utsiden. Om bakken utenfor varmeisoleringen er fuktholdende vil forutsetningene

for plantene være gode – liten tæledybde og godt med vann for planten. En

effektiv og riktig varmeisolering forhindrer også mauren fra å trenge inn i huset

under sommeren.



Konklusjon



I dag finnes enkel, effektiv teknikk og kunnskap til å utbedre fuktskader, noe de

aller fleste huseiere klarer. Men det man trenger er råd og veiledning fra kyndige

bedrifter/folk som kan fuktmekanikk. En kort og enkel avslutning:

Grunnmuren skal ikke være innesluttet i en ”tett og fuktig gummistøvel” men i

en varm og pustende isolering som slipper ut fuktighet.

Fuktdimensjonering i forhold til kjellergulv og plate på mark skal vi ta for oss i en

annen artikkel, likeså hvorledes man bør fuktsikre krypkjellere.


HjemAnleggsgartnerGravingUtemiljøVaktmestertjenesterAkrobatKontakt
Kontakt oss
+47 99 00 25 00
post@trefelling.no
Lenkepartnere
Brødrene ØstbyeHold meg oppdatert!
Vårt nyhetsbrev for tilbud og kampanjer.         
    Kopirett © 2010 Akrobat Trefelling og Graving.
Webutvikling og søkeoptimalisering utført av Creatur Media.
Site MapLogginnTrefelling Trepleie Stubbefresing Steinlegging Plen Seksjonsfelling Flishugging
Kronetynning Kronerensking Kronereduksjon Beskjæring Treprøve
Gravetjenester Grunnarbeid Drenering Terrasser Transport Flaggstenger Sykkelstativer Smijernsprodukter Lekeplass
Snørydding Vedlikehold Feiing Rådgivning Byggvarmer Teletiner Om Akrobat Referanser Ledig Stilling

Isoleringen bør også være av en åpen struktur, som ikke

binder/absorberer fuktighet. (sitat);    -er det ikke isolering med lukket struktur som ikke  absorberer fuktighet?

Spørsmål: Har en kjellervegg fra 1970 som har støpt 20 cm grunnmur med 15 cm siporex-blokker på innsiden. Har ikke merket noe fuktproblemer/sopp. Vil det være feil å tilleggsisolere med 5cm på innsiden?( Skal pusse opp)