Uten isolasjon under så klarte ikke varmen å spre seg utover i laget dermed smeltet det nesten bare rett over røret så kanskje isolasjon under og bedre overdekning er det de burde hatt
I tidligere diskusjoner i dette forum har det vært en del ganske hårdnakket argumentasjon for at man ikke bør ha isolasjon under tinerør. Jeg tror det var basert på en idé om at det kommer mer varme opp fra grunnen under rørene enn det som lekker nedover fra rørene. Jeg kjøper slett ikke argumentasjonen, men de som hevdet dette virket som om de var 110% sikre på at de hadde rett.
Forøvrig: For å få mest mulig varme ut fra rørene bør de være tynnest mulig, for maksimal overflate i forhold til væskevolum. Da vil du også legge dem tettere, og unngår 'stripe-effekten'.
Jeg kikket på faktaarket til disse NRF 8601809 (på en av treffene da jeg googlet det), og så at minimum kurveradius er 125 mm, dvs. kurvediameter/CC 250 mm. Tynnere rør bør tillate mindre kurveradius, så rørene kan legges tettere.
For golvvarme bruker man Ω-formede varmefordelingsplater i aluminium. Finnes noe tilsvarende for utendørs bruk? Vil ikke asfalt feste til underlaget og derfor ikke holde seg på plass? Beleggingsstein ligger uansett løst på underlaget, så der burde det fungere. (Men kanskje tykkelsen på beleggingsstein gjør at varmen uansett fordeles bedre før den kommer opp til overflaten.)
Legges det i vei hos TS er det også en løsning for han, men energipriser gjør nok at det egentlig er måking og periodisk isfjerning som egentlig er løsningen
Ikke sett noe varmefirdelingspkater for utebruk
Isolasjon vil gi større risiko for rim og is med avslått varme pga avkjøling ved utstråling, men lagt høyt i betong med asfalt over så fungerer det i hvertfall ikke (min rapport over) mulig isolasjon da ville jevnet ut varmen ved at varmetap nedover ble mindre
Uten isolasjon under så klarte ikke varmen å spre seg utover i laget dermed smeltet det nesten bare rett over røret så kanskje isolasjon under og bedre overdekning er det de burde hatt
I tidligere diskusjoner i dette forum har det vært en del ganske hårdnakket argumentasjon for at man ikke bør ha isolasjon under tinerør. Jeg tror det var basert på en idé om at det kommer mer varme opp fra grunnen under rørene enn det som lekker nedover fra rørene. Jeg kjøper slett ikke argumentasjonen, men de som hevdet dette virket som om de var 110% sikre på at de hadde rett.
Forøvrig: For å få mest mulig varme ut fra rørene bør de være tynnest mulig, for maksimal overflate i forhold til væskevolum. Da vil du også legge dem tettere, og unngår 'stripe-effekten'.
Jeg kikket på faktaarket til disse NRF 8601809 (på en av treffene da jeg googlet det), og så at minimum kurveradius er 125 mm, dvs. kurvediameter/CC 250 mm. Tynnere rør bør tillate mindre kurveradius, så rørene kan legges tettere.
For golvvarme bruker man Ω-formede varmefordelingsplater i aluminium. Finnes noe tilsvarende for utendørs bruk? Vil ikke asfalt feste til underlaget og derfor ikke holde seg på plass? Beleggingsstein ligger uansett løst på underlaget, så der burde det fungere. (Men kanskje tykkelsen på beleggingsstein gjør at varmen uansett fordeles bedre før den kommer opp til overflaten.)
Du kan alltids legge de så tett du bare vil. Men akkurat i endene av sløyfene må du ha en viss bøyeradius så de ikke knekker. Om ikke du kun skal ha det i en trapp er dette ett ikke-tema.
Kan også legge de i forskjellige formasjoner. F.eks sneglehus.
Rørene til snøsmelt er tynnere enn innendørs vbv-rør. Men tror det er viktigere med hod innregulering enn akkurat dette.
Du kan alltids legge de så tett du bare vil. Men akkurat i endene av sløyfene må du ha en viss bøyeradius så de ikke knekker.
Du kan naturligvis legge 'vendesløyfa' som en dråpeform, ikke som en halvsirkel. Men du skal også ha plass til 'dråpene' i bredden. Vil du legge rørene CC 125 mm når minste svingradius er 125 mm (diameter 250 mm), vil dråpene berøre hverandre - om du da ikke legger dem annenhver i ulik avstand ut mot grøfta. Mot ytterkanten ('vendesløyfa') blir det stor variasjon i avstand mellom rørene - noen steder blir de liggende tett inntil hverandre (der to rør fra en 'ytre' dråpe smyger seg inn mellom to 'indre' dråper), andre steder med ganske stor avstand (midt i dråpen). Det er naturligvis mulig å gjøre det slik, men har du tynnere rør som kan bøyes til mindre svingradius, er det betydelig enklere å få riktig!
Kan også legge de i forskjellige formasjoner. F.eks sneglehus.
Det er vel sjelden det passer geometrien til innkjørselen din - den er som regel relativt lang og smal. Med en tynn elektrisk varmekabel er det vel relativt enkelt å ta lederen ut fra midten av sneglehuset. Med 25 mm tykke plastrør er det selvsagt mulig, men spesielt hvis de skal være nedstøpt i betong krever det en del spesiell omtanke for retur-røret - der må du ha minst 25 mm tykkere betonglag for samme styrke.
Legges det i vei hos TS er det også en løsning for han, men energipriser gjør nok at det egentlig er måking og periodisk isfjerning som egentlig er løsningen
For AndersAR - som tok opp denne tråden igjen etter at den hadde ligget død en stund - var det snakk om "noen solfangere som står arbeidsledige, så det å legge opp noen sløyfer med glykol som kan startes når sola begynner å varme i slutten av februar", og da er vel energiprisene lite relevante.
Det som plager meg i oppkjørselen er ikke et snøfall på en meter - og å smelte unna en meter snø med varmekabler eller rør er enormt energikrevende. Men etter at det aller meste av denne snøen er fjernet mekanisk, og det lille som du ikke fikk med deg halvsmelter og fryser på igjen til en tynn superglatt is-hinne, det ville jeg gjerne ha litt hjelp til å få smeltet bort. Energibehovet er en ørliten brøkdel av det som gjaldt for den meteren med snø.
Dette med at det halvsmelter og fryser på igjen er et typisk tidlig-vår-fenomen. Sol-energien kommer mye tidligere på våren enn folk flest tenker over; allerede i midten av mars er den på halvparten av toppnivået midtsommers. Har du da mulighet for å bruke termiske solfangere, slik AndersAR skriver, burde det ikke være noe energimessig problem ved å la sola gjøre den aller siste del av jobben.
Jeg forstår ikke hvorfor det ikke er langt mer fokus på termiske solfangere. Vi bruker det aller meste av energien vår til oppvarming (av hus, varmtvann, svømmebasseng, tining av innkjørsel, ...), og termiske solfangere kan gi oss langt mer varme en PV-paneler, i teknisk sett langt enklere systemer.
Du kan alltids legge de så tett du bare vil. Men akkurat i endene av sløyfene må du ha en viss bøyeradius så de ikke knekker.
Du kan naturligvis legge 'vendesløyfa' som en dråpeform, ikke som en halvsirkel. Men du skal også ha plass til 'dråpene' i bredden. Vil du legge rørene CC 125 mm når minste svingradius er 125 mm (diameter 250 mm), vil dråpene berøre hverandre - om du da ikke legger dem annenhver i ulik avstand ut mot grøfta. Mot ytterkanten ('vendesløyfa') blir det stor variasjon i avstand mellom rørene - noen steder blir de liggende tett inntil hverandre (der to rør fra en 'ytre' dråpe smyger seg inn mellom to 'indre' dråper), andre steder med ganske stor avstand (midt i dråpen). Det er naturligvis mulig å gjøre det slik, men har du tynnere rør som kan bøyes til mindre svingradius, er det betydelig enklere å få riktig!
Kan også legge de i forskjellige formasjoner. F.eks sneglehus.
Det er vel sjelden det passer geometrien til innkjørselen din - den er som regel relativt lang og smal. Med en tynn elektrisk varmekabel er det vel relativt enkelt å ta lederen ut fra midten av sneglehuset. Med 25 mm tykke plastrør er det selvsagt mulig, men spesielt hvis de skal være nedstøpt i betong krever det en del spesiell omtanke for retur-røret - der må du ha minst 25 mm tykkere betonglag for samme styrke.
Det jeg mente er at de er tynnere i godset.
. Er ingenting i veien for at de berører hverandre og dråpeformen trenger ikke ligge på linje heller. Tynnere rør betyr mindre sløyfelengde. Det er maksimumlengder her.
Edit: er ikke de ts søker men en annen bruker. en kommentar til en annen kommentar lenger
I tidligere diskusjoner i dette forum har det vært en del ganske hårdnakket argumentasjon for at man ikke bør ha isolasjon under tinerør. Jeg tror det var basert på en idé om at det kommer mer varme opp fra grunnen under rørene enn det som lekker nedover fra rørene. Jeg kjøper slett ikke argumentasjonen, men de som hevdet dette virket som om de var 110% sikre på at de hadde rett.
Forøvrig: For å få mest mulig varme ut fra rørene bør de være tynnest mulig, for maksimal overflate i forhold til væskevolum. Da vil du også legge dem tettere, og unngår 'stripe-effekten'.
Jeg kikket på faktaarket til disse NRF 8601809 (på en av treffene da jeg googlet det), og så at minimum kurveradius er 125 mm, dvs. kurvediameter/CC 250 mm. Tynnere rør bør tillate mindre kurveradius, så rørene kan legges tettere.
For golvvarme bruker man Ω-formede varmefordelingsplater i aluminium. Finnes noe tilsvarende for utendørs bruk? Vil ikke asfalt feste til underlaget og derfor ikke holde seg på plass? Beleggingsstein ligger uansett løst på underlaget, så der burde det fungere. (Men kanskje tykkelsen på beleggingsstein gjør at varmen uansett fordeles bedre før den kommer opp til overflaten.)
Ikke sett noe varmefirdelingspkater for utebruk
Isolasjon vil gi større risiko for rim og is med avslått varme pga avkjøling ved utstråling, men lagt høyt i betong med asfalt over så fungerer det i hvertfall ikke (min rapport over) mulig isolasjon da ville jevnet ut varmen ved at varmetap nedover ble mindre
Du kan alltids legge de så tett du bare vil. Men akkurat i endene av sløyfene må du ha en viss bøyeradius så de ikke knekker. Om ikke du kun skal ha det i en trapp er dette ett ikke-tema.
Kan også legge de i forskjellige formasjoner. F.eks sneglehus.
Rørene til snøsmelt er tynnere enn innendørs vbv-rør. Men tror det er viktigere med hod innregulering enn akkurat dette.
Er de det??
Disse det ble referert til har diameter 25 mm. Da jeg fikk lagt rør i etpar golv hos meg var de på 17 mm.
Som hovedregel er tykkere rør stivere, krever større svingradius, enn tynnere rør (naturligvis gitt samme materialtype).
Du kan naturligvis legge 'vendesløyfa' som en dråpeform, ikke som en halvsirkel. Men du skal også ha plass til 'dråpene' i bredden. Vil du legge rørene CC 125 mm når minste svingradius er 125 mm (diameter 250 mm), vil dråpene berøre hverandre - om du da ikke legger dem annenhver i ulik avstand ut mot grøfta. Mot ytterkanten ('vendesløyfa') blir det stor variasjon i avstand mellom rørene - noen steder blir de liggende tett inntil hverandre (der to rør fra en 'ytre' dråpe smyger seg inn mellom to 'indre' dråper), andre steder med ganske stor avstand (midt i dråpen). Det er naturligvis mulig å gjøre det slik, men har du tynnere rør som kan bøyes til mindre svingradius, er det betydelig enklere å få riktig!
Det er vel sjelden det passer geometrien til innkjørselen din - den er som regel relativt lang og smal.
Med en tynn elektrisk varmekabel er det vel relativt enkelt å ta lederen ut fra midten av sneglehuset. Med 25 mm tykke plastrør er det selvsagt mulig, men spesielt hvis de skal være nedstøpt i betong krever det en del spesiell omtanke for retur-røret - der må du ha minst 25 mm tykkere betonglag for samme styrke.
For AndersAR - som tok opp denne tråden igjen etter at den hadde ligget død en stund - var det snakk om "noen solfangere som står arbeidsledige, så det å legge opp noen sløyfer med glykol som kan startes når sola begynner å varme i slutten av februar", og da er vel energiprisene lite relevante.
Det som plager meg i oppkjørselen er ikke et snøfall på en meter - og å smelte unna en meter snø med varmekabler eller rør er enormt energikrevende. Men etter at det aller meste av denne snøen er fjernet mekanisk, og det lille som du ikke fikk med deg halvsmelter og fryser på igjen til en tynn superglatt is-hinne, det ville jeg gjerne ha litt hjelp til å få smeltet bort. Energibehovet er en ørliten brøkdel av det som gjaldt for den meteren med snø.
Dette med at det halvsmelter og fryser på igjen er et typisk tidlig-vår-fenomen. Sol-energien kommer mye tidligere på våren enn folk flest tenker over; allerede i midten av mars er den på halvparten av toppnivået midtsommers. Har du da mulighet for å bruke termiske solfangere, slik AndersAR skriver, burde det ikke være noe energimessig problem ved å la sola gjøre den aller siste del av jobben.
Jeg forstår ikke hvorfor det ikke er langt mer fokus på termiske solfangere. Vi bruker det aller meste av energien vår til oppvarming (av hus, varmtvann, svømmebasseng, tining av innkjørsel, ...), og termiske solfangere kan gi oss langt mer varme en PV-paneler, i teknisk sett langt enklere systemer.
Det jeg mente er at de er tynnere i godset.
. Er ingenting i veien for at de berører hverandre og dråpeformen trenger ikke ligge på linje heller. Tynnere rør betyr mindre sløyfelengde. Det er maksimumlengder her.
Her ser det ut til å være mye relevant info!