Jeg har nå kjøpt en forholdsvis rimelig varmepumpe hvor jeg har fått installert varmevekslere på kjølemedie kretsen. Den ene står på høytrykksiden av strupeventil den andre står etter register. Tanken er å sirkulere glykol mellom disse (med en DT logikk som stopper sirkulasjonen ved avriming) slik at kjølemediet blir kjølt ned til tilnermet utetemperatur før det går til strupeventilen samt varme opp kjølemediet til tilnærmet inne temperatur før det går til kompressor. Dette skulle såvidt jeg kan skjønne bedre COP og da spesiellt ved lave utetemperaturer.
Potensialet virker på meg å være stort, løsningen forholdsvis åpenbar og enkel. Dette gir meg en viss tvil om hvorvidt det er problemstillinger jeg har oversett siden ikke dette er normalt på varmepumper for boliger.
Poenget med tråden blir da å få innspill fra andre forumdeltagere for å kvalitetssikre ideen og også dele den dersom den skulle vise seg å være god.
Hei Reodor.
Du holder på å bygge en SGHX, suction gas heat exchanger. En kjent metode for å øke utnyttelsen av fordamperen i utedel. COP øker, men det har sin "pris". Prisen er at toppeffekten du kan ta ut synker i og med at temperatur ut av kompressor øker og du når tidligere høyeste temperatur ut av kompressor og styringen begrenser frekvens gjennom temperaturføler på utløpet. Så, økt virkningsgrad men redusert toppeffekt.
Metoden er brukt på L/V eller V/V pumper for å få produsert høyere temperert varmvann. Jeg ville brukt vekslerne på en helt annen måte. Den på kondensatsiden tar du ut varmvann til forvarming til VV eller du lager en krets via en viftekonvektor. Får ut mellom 500-1000W. For hver grad du senker kjølemediet der øker COP 1,5-2%
Den før kompressor skulle du ha fått tilført energi på, jordkollektor eller varme fra avkast på eventuelt mekanisk ventilasjon? For hver grad du får hevet temp øker COP 1,4%.
Du holder på å bygge en SGHX, suction gas heat exchanger. En kjent metode for å øke utnyttelsen av fordamperen i utedel. COP øker, men det har sin "pris". Prisen er at toppeffekten du kan ta ut synker i og med at temperatur ut av kompressor øker og du når tidligere høyeste temperatur ut av kompressor og styringen begrenser frekvens gjennom temperaturføler på utløpet. Så, økt virkningsgrad men redusert toppeffekt.
Metoden er brukt på L/V eller V/V pumper for å få produsert høyere temperert varmvann. Jeg ville brukt vekslerne på en helt annen måte. Den på kondensatsiden tar du ut varmvann til forvarming til VV eller du lager en krets via en viftekonvektor. Får ut mellom 500-1000W. For hver grad du senker kjølemediet der øker COP 1,5-2%
Den før kompressor skulle du ha fått tilført energi på, jordkollektor eller varme fra avkast på eventuelt mekanisk ventilasjon? For hver grad du får hevet temp øker COP 1,4%.
Det er jo gøy å høre at dette har vært gjordt før som både Hondaen og du sier. Tyder på at resonementet ikke er helt på jordet! Konklusjonen med redusert levert effekt overasker meg så jeg prøver å resonere trinn for trinn for å se om jeg har forstått dette riktig.
Jeg antar l/v vp, akkumulator temperatur 25 DegC, Ønsket temperatur er 45 grader (vp må levere maks) ute temperatur 0 grader, 100% virkningsgrad på alle varmeveksler prosesser. 1. Umodifisert: Kjølemediet har gitt fra seg varmen i innedel og holder temp på 25 grader. For at det skal ta opp varme i register må det strupes ned til -20? grader. Dette skjer i elektronisk strupeventil som kontrolleres for å sikre maks tempfall før register mens full fordamping opprettholdes. Sensor er temp sensor lokalisert etter register og før kompressor.
Modifisert: Kjølemediet har gitt fra seg varmen i innedel og holder temp på 25 grader. Det går så gjennom varmeveksler som kjøler kjølemediet ned til 0 grader. Deretter går kjølemediet til strupeventil som reduserer temp til -20? grader som før. Regulering er upåvirket av modifiseringen som vel kalles underkjøling.
2. Umodifisert Kjølemedietemperatur inn på registeret er styrt av strupeventil, temperatur ut av registeret er 0 grader.
Modifisert Modifiseringen påvirker ikke denne delprosessen.
3.Umodifisert Kjølemediet går inn i kompressor med 0 Grader og blir komprimert med maks kompressoreffekt inntil ønsket temp på 45 grader.
Modifisert Kjølemediet blir tilført energi hentet fra underkjølingen. Dette øker temperaturen i kjølemediet til 25 grader. Gassen blir komprimert inntil den når innstillt temperatur på 45 grader. Denne gjør gjerne at kompressor effekt reduseres.
4. Umodifisert Gassen går til innedel og returnere med temp på 25 Grader.
Modifisert Modifiseringen påvirker ikke denne delprosessen.
Konklusjon: -Underkjøling er gratis varme sålenge kompressor allikevel går. -Ved å tilføre varmen fra underkjølingen før kompressor reduseres temperaturløftet i kompressor. Varmepumpen leverer samme maks effekt som umodifisert pumpe men i tilfeller hvor kompressoreffekten reduseres blir levert varmemengde lavere enn dersom varmen fra underkjølingen ble utnyttet direkte. -Varmen blir levert ved høyere temperatur enn ved direkte bruk av underkjølingsvarmen.
Har jeg forstått dette riktig?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Til din konklusjon så er ikke den feil om betingelsene du har stemte for en varmepumpekrets. Sentralt er at varmepumpekretsen er lukket, og at energi ikke oppstår men flyttes på. Likeså viktig å ikke sette likhet mellom temperatur og energi. En siste faktor er masse. SGHX du bygger flytter energi, termisk. Skal forsøke å forklare slik jeg husker det her (Snart 30 år siden jeg lærte noe om det her på skolebenken). Forklaringen blir nok ikke helt etter boken, men tror du skal kunne forstå mer: Når du underkjøler har du mindre absolutt (Entalphi) energi i kjølemediet som går gjennom ekspansjonsventilen. Det strømmer en gitt masse R410a gjennom ventilen som går ut i fordamper. Gitt at det er samme masse som strømmer i en modifisert som umodifisert så blir det lavere temperatur i fordamper etter ekspansjon. Du har i ditt eksempel at det blir -25 i begge tilfeller, men det gjør det ikke. Det kommer av tilstandligningen P1V1T1=p2v2t2 Du har samme volum og trykk før ekspansjon men ulik temperatur. I følge tilstandsligningen så må tempe da bli lavere også i fordamper etter ekspansjon. Det øker virkningsgrad i fordamper, den er kaldere og da er det "lettere" å overføre energi. All væske koker og blir til damp. I ditt eksempel har du 0 grader etter utedelen. La oss si det skjer. Før kompressor vil SGHX tilføre samme energi som ble tatt ut før ekspansjonsventilen. Igjen tilstandsligningnen, pvt=pvt, temperatur øker i gassen, men samme trykk og volum. Det er her det blir et "nåløye". Du sender inn varmere gass til kompressor men er avhenging av å komme til det samme trykket som i en umodifisert varmepumpe for å komme til riktig fordampningstemperatur. Resultatet er at uløpet på kompressor blir langt varmere med SGHX enn umodifisert. Det er som å ha en luftkompressor i Sahara og på Sørpolen vinters tid. De lager begge f.eks 6 bar luft si samme mengde men den i Sahara går langt varmere. I og med det er en øvre temperaturbegrensning satt på utløpet av kompressor for ikke å brenne den opp vil en SGHX løsning gjøre at en kommer til det punktet tidligere enn en uten SGHX. Dermed begrensens kapasitet. Samme som trykkluftkompressoren, den på sørpolen vil kunne transportere mer volum luft på 6 bar uten å gå varm, dvs gi mer trykkluftenergi enn den i Sahara. SGHX øker "kvaliteteten" på energien, i og med at en kan nyttiggjøre seg "samme" energi på en høyere temperatur til produksjon av eksempelvis varmvann,
Bakgrunnen for tråden er at når jeg forsøker å sette meg inn i dette med luftvarmepumper for oppvarming møter jeg en forvirrende jungel av prudukter priset høyt og lavt hvor det stort sett påståes at de enten er optimale for norske forhold (de dyreste) eller prinsipielt like gode som de dyre.
Når jeg forsøker å forstå virkemåten på varmepumpen begynner jeg så å undre på hvor optimale selv de dyre pumpene egentlig er.
Som teknolog begynner da tankene å gå på hvordan optimalisere dette selv.
Jeg har nå kjøpt en forholdsvis rimelig varmepumpe hvor jeg har fått installert varmevekslere på kjølemedie kretsen. Den ene står på høytrykksiden av strupeventil den andre står etter register. Tanken er å sirkulere glykol mellom disse (med en DT logikk som stopper sirkulasjonen ved avriming) slik at kjølemediet blir kjølt ned til tilnermet utetemperatur før det går til strupeventilen samt varme opp kjølemediet til tilnærmet inne temperatur før det går til kompressor. Dette skulle såvidt jeg kan skjønne bedre COP og da spesiellt ved lave utetemperaturer.
Potensialet virker på meg å være stort, løsningen forholdsvis åpenbar og enkel. Dette gir meg en viss tvil om hvorvidt det er problemstillinger jeg har oversett siden ikke dette er normalt på varmepumper for boliger.
Poenget med tråden blir da å få innspill fra andre forumdeltagere for å kvalitetssikre ideen og også dele den dersom den skulle vise seg å være god.
Hei Reodor. Jeg vil først beklage mitt svar på din første tråd. Jeg missforstod helt hva du ment/ville. Jeg så at også andre gjorde dette. Du burde brukt denne forklaringen på første tråd! ;) Og nå til saken! Jeg trur vi bør begynne med basic varmepumpe teori. Og jeg begynner med hvordan jeg har forstått at en L/L varmepumpe hvirker: Jeg begynner med det som er hovedpoenget i en slik, og der er fordamperen. Der lages det et undertrykk fra "kompressorens" bakside, som da får kjølemediet til å koke slik at det skjer en fordampning. Dette stjeler energi fra omgivelsene(utedelen) Dampen som nå har fått energi fra ute lufta(med utetempratur feks -5 grader) suges inn til kompressoren som nå komprimeres. Dette for å øke temperaturen slik at vi kan varme opp huset. Dampen presses inn til kondensatoren der energien frigis til innelufta. Og noe av dampen blir til væske, men trykket er like høyt. Strupeventilen har to oppgaver: Holde høyt trykk i kondensatoren og lavt trykk i fordamperen. Altså frigis all energi kompressoren tilfører(trykk) gjennom denne ventilen. Temperaturen etter denne er nå vesentlig lavere enn inngangen til kompressoren da vi har tatt ut mye av energien fra dampen/kjølemediet? Da er vi tilbake i fordamperen og det samme skjer kontinuerlig.
Slik jeg forstår deg så vil du senke temperaturen på kjølemediet som kommer inn i fordamperen(ved å kjole ned mediet før strupeventilen) og dermed må kompressoren jobbe hardere for at kjølemediet skal koke/fordampe. Noe som vil gjøre at du får en dårligere cop. Du sier selv at energien ikke er borte men du mener at denne overføres til utelufta? Jeg mener at denne energien vil gjøre sånn at væsken koker på en lavere temperatur/trykk. Og har du en plateveksler som tåler ca 17bar overtrykk og x bar undertrykk? Videre så må jeg si at skal du øke cop så støtter jeg de som prøver å få fordamperen til å IKKE ise i gjen. Dette er nok hovedproblemet med on/off pumper. Og jeg er enig i at disse ikke einer seg til nordiske forhold :D
Men lykke til. Håper på mange gode teorier her på denne tråden, og jeg er IKKE en spesialist slik at det er sagt. MVH Bluesman
Når du underkjøler har du mindre absolutt (Entalphi) energi i kjølemediet som går gjennom ekspansjonsventilen. Det strømmer en gitt masse R410a gjennom ventilen som går ut i fordamper. Gitt at det er samme masse som strømmer i en modifisert som umodifisert så blir det lavere temperatur i fordamper etter ekspansjon. Du har i ditt eksempel at det blir -25 i begge tilfeller, men det gjør det ikke. Det kommer av tilstandligningen P1V1T1=p2v2t2 Du har samme volum og trykk før ekspansjon men ulik temperatur. I følge tilstandsligningen så må tempe da bli lavere også i fordamper etter ekspansjon.
Jeg har forstått det slik at strupeventilen er elektronisk og styrt med input fra tempsensor plasert etter fordamper. Denne struper akkurat så mye at kjølevæsken fordamper fullstendig før den går inn i kompressor. Sålenge første varmeveksler tapper energien før strupeventilen samt at den andre varmeveksleren tilfører energien etter sensoren så mener jeg forholdene i fordamper blir upåvirket av modifiseringen. Tror det har sneket seg inn en skrivefeil i tilstandslikningen din. Eksemplet i Linkens side 33 sier (P1V1)/T1=(P2V2)/T2
Det er her det blir et "nåløye". Du sender inn varmere gass til kompressor men er avhenging av å komme til det samme trykket som i en umodifisert varmepumpe for å komme til riktig fordampningstemperatur. Resultatet er at uløpet på kompressor blir langt varmere med SGHX enn umodifisert. .... I og med det er en øvre temperaturbegrensning satt på utløpet av kompressor for ikke å brenne den opp vil en SGHX løsning gjøre at en kommer til det punktet tidligere enn en uten SGHX. Dermed begrensens kapasitet.
Tror nok jeg ble litt klokere ja. Har grublet en liten uke på dette.
Forløpig har jeg da denne forståelsen. Hvorvidt underkjøling skjer på vannsiden av innedel eller på kjølemediet skulle ikke være av betydning.
I og med at pumpen produserer mot tank vil det være stor grad av underkjøling allerede der. Har antatt at bunnen av tank holder 25 grader som skulle underkjøle betydlig i innedelen. Mulig jeg må bedre varmeutvekslingen i innedelen for å på tilstrekklig temperatursprang her.
Dersom energitilførselen gjennom varmeveksleren før kompressoren ikke skjer ved høyere temperatur enn f.eks 25 grader (antatt temp i bunn av tank) skulle vel dette tilsvare en varm sommerdag. Har l/v vp problemer på sommerdager?
Gitt at det blir kapasitetsproblemer vil temperaturen i tanken falle, graden av konvensjonell underkjøling i innedel mot tank øker og energioverføringen mellom påbygde varmevekslerne vil falle.
En gjennværende problemstilling vil være at varmevekslerens energitilførsel til fordampersiden av kretsen kan øke trykket i fordamper. Dette vil heve fordampningstemperatur i fordamper noe som ikke er bra.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
står det blant annet "Driftsområde -25° C - +40° C " som jeg antar refererer til utetemperatur.
Utfra hva jeg har forstått skulle planen ovenfor da fungere greit sålenge varmeveksler foran kompressorikke (redigert inn) varmer til mer enn +40° C?
Dette burde vel være ivaretatt av tank temperatur som nevnt tidligere eventuellt som et tillegskriterie i DT logikken for sirkulasjon mellom vekslerne?
Er jeg helt på jordet når jeg standhaftig maler videre på dette eller kan den styrte strupeventilen sammen med underkjøling i akkumulatortanken ro dette iland?
Til dkt850; Tilleggsvarmen du nevner fra markvarme etc er fortsatt ikke skrinlagt. Rør ble støpt ned i såle av støttemur idag for så å kunne gå videre til drikkevannsbrønn..
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det skjer ingenting galt med det du har gjort, det blir faktisk slik at du kan få økt ytelsen med tanke på at det er "lettere" å få temperaturen opp ut etter kompressor. Det sikrer også at all væske koker i fordamper så det ikke blir væskeslag. Kjør på.
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
står det blant annet "Driftsområde -25° C - +40° C " som jeg antar refererer til utetemperatur.
Utfra hva jeg har forstått skulle planen ovenfor da fungere greit sålenge varmeveksler foran kompressorikke (redigert inn) varmer til mer enn +40° C?
Hei,
Blander meg litt inn her langt på etterskudd :)
Driftsområdet refererer normalt til kompressorens arbeidsområde og angis da i fordampnings- og kondenseringstemperatur. Svaret på spørsmålet ditt blir da at det vil fungere greit så lenge kondenseringstemperaturen ikke overstiger +40°C. Når man bruker R410A som kjølmedie og overheter til hele +40°C vil man sannsynligvis også få problemer med at temperaturen ut av kompressoren blir veldig høy (over 100°C). Dette gir gjerne problemer med olje og/eller komponenter i systemet.
Temperaturene tar jeg fra at trykk/entalpi diagram. Anbefaler å sette seg inn i dette hvis du ønsker å forstå prosessene :) På adressen under kan du laste ned et program som gir deg mulighet til å legge inn sykluser i p-h diagram (trykk/entalpi) osv. Programmet er gratis og veldig nyttig.
Hei Reodor.
Du holder på å bygge en SGHX, suction gas heat exchanger. En kjent metode for å øke utnyttelsen av fordamperen i utedel.
COP øker, men det har sin "pris". Prisen er at toppeffekten du kan ta ut synker i og med at temperatur ut av kompressor øker og
du når tidligere høyeste temperatur ut av kompressor og styringen begrenser frekvens gjennom temperaturføler på utløpet.
Så, økt virkningsgrad men redusert toppeffekt.
Metoden er brukt på L/V eller V/V pumper for å få produsert høyere temperert varmvann.
Jeg ville brukt vekslerne på en helt annen måte. Den på kondensatsiden tar du ut varmvann til forvarming til VV eller du lager en krets via en viftekonvektor. Får ut mellom 500-1000W. For hver grad du senker kjølemediet der øker COP 1,5-2%
Den før kompressor skulle du ha fått tilført energi på, jordkollektor eller varme fra avkast på eventuelt mekanisk ventilasjon? For hver grad du får hevet temp øker COP 1,4%.
Det er jo gøy å høre at dette har vært gjordt før som både Hondaen og du sier. Tyder på at resonementet ikke er helt på jordet!
Konklusjonen med redusert levert effekt overasker meg så jeg prøver å resonere trinn for trinn for å se om jeg har forstått dette riktig.
Jeg antar l/v vp, akkumulator temperatur 25 DegC, Ønsket temperatur er 45 grader (vp må levere maks) ute temperatur 0 grader, 100% virkningsgrad på alle varmeveksler prosesser.
1.
Umodifisert:
Kjølemediet har gitt fra seg varmen i innedel og holder temp på 25 grader. For at det skal ta opp varme i register må det strupes ned til -20? grader. Dette skjer i elektronisk strupeventil som kontrolleres for å sikre maks tempfall før register mens full fordamping opprettholdes. Sensor er temp sensor lokalisert etter register og før kompressor.
Modifisert:
Kjølemediet har gitt fra seg varmen i innedel og holder temp på 25 grader. Det går så gjennom varmeveksler som kjøler kjølemediet ned til 0 grader. Deretter går kjølemediet til strupeventil som reduserer temp til -20? grader som før. Regulering er upåvirket av modifiseringen som vel kalles underkjøling.
2.
Umodifisert
Kjølemedietemperatur inn på registeret er styrt av strupeventil, temperatur ut av registeret er 0 grader.
Modifisert
Modifiseringen påvirker ikke denne delprosessen.
3.Umodifisert
Kjølemediet går inn i kompressor med 0 Grader og blir komprimert med maks kompressoreffekt inntil ønsket temp på 45 grader.
Modifisert
Kjølemediet blir tilført energi hentet fra underkjølingen. Dette øker temperaturen i kjølemediet til 25 grader.
Gassen blir komprimert inntil den når innstillt temperatur på 45 grader. Denne gjør gjerne at kompressor effekt reduseres.
4.
Umodifisert
Gassen går til innedel og returnere med temp på 25 Grader.
Modifisert
Modifiseringen påvirker ikke denne delprosessen.
Konklusjon:
-Underkjøling er gratis varme sålenge kompressor allikevel går.
-Ved å tilføre varmen fra underkjølingen før kompressor reduseres temperaturløftet i kompressor. Varmepumpen leverer samme maks effekt som umodifisert pumpe men i tilfeller hvor kompressoreffekten reduseres blir levert varmemengde lavere enn dersom varmen fra underkjølingen ble utnyttet direkte.
-Varmen blir levert ved høyere temperatur enn ved direkte bruk av underkjølingsvarmen.
Har jeg forstått dette riktig?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det krever noen timer med varmelære for å forstå det her.
Lesestroff å starte på kan være her: http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=pvt%20tilstandsligning&source=web&cd=2&cad=rja&ved=0CCkQFjAB&url=http%3A%2F%2Fansatte.hin.no%2Fbrs%2Ffag%2Femner%2Ftdyn%2Fdocs%2FVarmel%25C3%25A6re%2520del%25201.pdf&ei=lmhdUMBW643iBOGpgagL&usg=AFQjCNHpwE8br6iSPRo8nT9D67PdvL_Gzw
Til din konklusjon så er ikke den feil om betingelsene du har stemte for en varmepumpekrets.
Sentralt er at varmepumpekretsen er lukket, og at energi ikke oppstår men flyttes på. Likeså viktig å ikke sette likhet mellom temperatur og energi. En siste faktor er masse.
SGHX du bygger flytter energi, termisk.
Skal forsøke å forklare slik jeg husker det her (Snart 30 år siden
Når du underkjøler har du mindre absolutt (Entalphi) energi i kjølemediet som går gjennom ekspansjonsventilen. Det strømmer en gitt masse R410a gjennom ventilen som går ut i fordamper. Gitt at det er samme masse som strømmer i en modifisert som umodifisert så blir det lavere temperatur i fordamper etter ekspansjon. Du har i ditt eksempel at det blir -25 i begge tilfeller, men det gjør det ikke. Det kommer av tilstandligningen P1V1T1=p2v2t2
Du har samme volum og trykk før ekspansjon men ulik temperatur. I følge tilstandsligningen så må tempe da bli lavere også i fordamper etter ekspansjon.
Det øker virkningsgrad i fordamper, den er kaldere og da er det "lettere" å overføre energi.
All væske koker og blir til damp. I ditt eksempel har du 0 grader etter utedelen. La oss si det skjer. Før kompressor vil SGHX tilføre samme energi som ble tatt ut før ekspansjonsventilen. Igjen tilstandsligningnen, pvt=pvt, temperatur øker i gassen, men samme trykk og volum.
Det er her det blir et "nåløye". Du sender inn varmere gass til kompressor men er avhenging av å komme til det samme trykket som i en umodifisert varmepumpe for å komme til riktig fordampningstemperatur. Resultatet er at uløpet på kompressor blir langt varmere med SGHX enn umodifisert. Det er som å ha en luftkompressor i Sahara og på Sørpolen vinters tid. De lager begge f.eks 6 bar luft si samme mengde men den i Sahara går langt varmere.
I og med det er en øvre temperaturbegrensning satt på utløpet av kompressor for ikke å brenne den opp vil en SGHX løsning gjøre at en kommer til det punktet tidligere enn en uten SGHX. Dermed begrensens kapasitet. Samme som trykkluftkompressoren, den på sørpolen vil kunne transportere mer volum luft på 6 bar uten å gå varm, dvs gi mer trykkluftenergi enn den i Sahara.
SGHX øker "kvaliteteten" på energien, i og med at en kan nyttiggjøre seg "samme" energi på en høyere temperatur til produksjon av eksempelvis varmvann,
Ikke sikker på om du ble klokere.
Hei Reodor.
Jeg vil først beklage mitt svar på din første tråd. Jeg missforstod helt hva du ment/ville. Jeg så at også andre gjorde dette. Du burde brukt denne forklaringen på første tråd! ;)
Og nå til saken!
Jeg trur vi bør begynne med basic varmepumpe teori. Og jeg begynner med hvordan jeg har forstått at en L/L varmepumpe hvirker:
Jeg begynner med det som er hovedpoenget i en slik, og der er fordamperen. Der lages det et undertrykk fra "kompressorens" bakside, som da får kjølemediet til å koke slik at det skjer en fordampning. Dette stjeler energi fra omgivelsene(utedelen) Dampen som nå har fått energi fra ute lufta(med utetempratur feks -5 grader) suges inn til kompressoren som nå komprimeres. Dette for å øke temperaturen slik at vi kan varme opp huset. Dampen presses inn til kondensatoren der energien frigis til innelufta. Og noe av dampen blir til væske, men trykket er like høyt. Strupeventilen har to oppgaver: Holde høyt trykk i kondensatoren og lavt trykk i fordamperen. Altså frigis all energi kompressoren tilfører(trykk) gjennom denne ventilen. Temperaturen etter denne er nå vesentlig lavere enn inngangen til kompressoren da vi har tatt ut mye av energien fra dampen/kjølemediet? Da er vi tilbake i fordamperen og det samme skjer kontinuerlig.
Slik jeg forstår deg så vil du senke temperaturen på kjølemediet som kommer inn i fordamperen(ved å kjole ned mediet før strupeventilen) og dermed må kompressoren jobbe hardere for at kjølemediet skal koke/fordampe. Noe som vil gjøre at du får en dårligere cop. Du sier selv at energien ikke er borte men du mener at denne overføres til utelufta? Jeg mener at denne energien vil gjøre sånn at væsken koker på en lavere temperatur/trykk.
Og har du en plateveksler som tåler ca 17bar overtrykk og x bar undertrykk?
Videre så må jeg si at skal du øke cop så støtter jeg de som prøver å få fordamperen til å IKKE ise i gjen. Dette er nok hovedproblemet med on/off pumper. Og jeg er enig i at disse ikke einer seg til nordiske forhold :D
Men lykke til.
Håper på mange gode teorier her på denne tråden, og jeg er IKKE en spesialist slik at det er sagt.
MVH Bluesman
Glimrende link!
Jeg har forstått det slik at strupeventilen er elektronisk og styrt med input fra tempsensor plasert etter fordamper.
Denne struper akkurat så mye at kjølevæsken fordamper fullstendig før den går inn i kompressor.
Sålenge første varmeveksler tapper energien før strupeventilen samt at den andre varmeveksleren tilfører energien etter sensoren
så mener jeg forholdene i fordamper blir upåvirket av modifiseringen.
Tror det har sneket seg inn en skrivefeil i tilstandslikningen din. Eksemplet i Linkens side 33 sier (P1V1)/T1=(P2V2)/T2
Denne følger jeg, tror jeg. :)
Tror nok jeg ble litt klokere ja. Har grublet en liten uke på dette.
Forløpig har jeg da denne forståelsen.
Hvorvidt underkjøling skjer på vannsiden av innedel eller på kjølemediet skulle ikke være av betydning.
I og med at pumpen produserer mot tank vil det være stor grad av underkjøling allerede der. Har antatt at bunnen av tank holder 25 grader som skulle underkjøle betydlig i innedelen. Mulig jeg må bedre varmeutvekslingen i innedelen for å på tilstrekklig temperatursprang her.
Dersom energitilførselen gjennom varmeveksleren før kompressoren ikke skjer ved høyere temperatur enn f.eks 25 grader (antatt temp i bunn av tank) skulle vel dette tilsvare en varm sommerdag. Har l/v vp problemer på sommerdager?
Gitt at det blir kapasitetsproblemer vil temperaturen i tanken falle, graden av konvensjonell underkjøling i innedel mot tank øker og energioverføringen mellom påbygde varmevekslerne vil falle.
En gjennværende problemstilling vil være at varmevekslerens energitilførsel til fordampersiden av kretsen kan øke trykket i fordamper. Dette vil heve fordampningstemperatur i fordamper noe som ikke er bra.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Varmepumpen det gjelder er en slik en:
http://www.energysave.se/manualer/manual_bruksanvisning_AW_12_4_IQC.pdf
På nettsiden deres, http://www.energysave.se/AW_12_4_IQC.asp?page=produkter
står det blant annet "Driftsområde -25° C - +40° C " som jeg antar refererer til utetemperatur.
Utfra hva jeg har forstått skulle planen ovenfor da fungere greit sålenge varmeveksler foran kompressorikke (redigert inn) varmer til mer enn +40° C?
Dette burde vel være ivaretatt av tank temperatur som nevnt tidligere eventuellt som et tillegskriterie i DT logikken for sirkulasjon mellom vekslerne?
Er jeg helt på jordet når jeg standhaftig maler videre på dette eller kan den styrte strupeventilen sammen med underkjøling i akkumulatortanken ro dette iland?
Til dkt850; Tilleggsvarmen du nevner fra markvarme etc er fortsatt ikke skrinlagt. Rør ble støpt ned i såle av støttemur idag for så å kunne gå videre til drikkevannsbrønn..
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Kjør på.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Er ikke ekspert, men avhengig av fordampningsentalpien (energien som skal til for å bringe en væske over till gassform) til kjølemediet vil denne ha en optimal underkjøling mhp COP. For R410a mener jeg denne er rundt 8-10 grader. Denne artikkelen gir teoretisk bakgrunn og gjør teoretiske beregninger + eksperimentell sjekk av dette.
Underkjølingen er forøvrig måten man sjekker om VP har riktig mengde medium.
Hei,
Blander meg litt inn her langt på etterskudd :)
Driftsområdet refererer normalt til kompressorens arbeidsområde og angis da i fordampnings- og kondenseringstemperatur.
Svaret på spørsmålet ditt blir da at det vil fungere greit så lenge kondenseringstemperaturen ikke overstiger +40°C. Når man bruker R410A som kjølmedie og overheter til hele +40°C vil man sannsynligvis også få problemer med at temperaturen ut av kompressoren blir veldig høy (over 100°C). Dette gir gjerne problemer med olje og/eller komponenter i systemet.
Temperaturene tar jeg fra at trykk/entalpi diagram. Anbefaler å sette seg inn i dette hvis du ønsker å forstå prosessene :)
På adressen under kan du laste ned et program som gir deg mulighet til å legge inn sykluser i p-h diagram (trykk/entalpi) osv. Programmet er gratis og veldig nyttig.
J