Hvordan har du målt dette? Tenker på om det kan være noen feilkilder. Jeg har jo vært litt imponert over 6,6kw til mitsubishi som avgir 4,2kw ved -15. Men den koster jo betydelig mer
Måling: For å måle avgitt effekt må luftstrøm gjennom og temperaturhøyning over inndel måles. Jeg har tabell fra manualen på pumpen for hvor stor volumstrømmen er på ulike viftehastigheter. De skal man ikke stole på, så jeg har for verifikasjon målt inndelens tverrsnitt på utløpet av inndelen. Deretter med vindmåler mål lufstrømmens hastighet på 12 punkter over indelens bredde. Gjennomsnitt av lufstrøm multiplisert med tverrsnitt gir luftstrøm. Ikke uventet noe lavere enn oppgitt, men ikke mer enn mellom 3 og 8% alt etter viftehastighet. Da er det bare å måle temp på inntrekk og utblås. Mens det skjer måler man luftfuktigheten på inntaksluften, det har jeg lest av på hydrometer vi har inne. Med kjent luftstrøm, luftfuktighet og temperaturhøyning leser man i entalpidiagrammet for luft ut entalpiendringen for luftfuktigheten og temperaturen. Den multiplisert med massen (vekten) luft som går gjennom innedelen jeg har beregnet som funksjon av luftstrømmen er den energi luften har tatt til seg. Samtidig leser jeg av på en effektmålet montert på pumpen hva den trekker for effekt fra nettet.
Nå har ikke justervesenet kalibrert utstyret jeg har, men feilene kan ikke alle være slik at de virker til beregningenes dissfavør. Jeg har målt 107 ganger forrige vinter, med utetemperaturer fra -16 til +10. Av målingene har jeg så mange data med en viss spredning som gir et godt bilde av pumpens COP. En faktor jeg ikke har regnet inn er at innluften som trekkes inn for det meste har vært 22-23 grader, noe som ikke har gitt samme underkjøling på kjølemediet som en pumpe i test vil ha det det er 20 grader (+-1 grad) inn. for hver grad er det omlag 3% forringelse av COP. Altså, skal jeg være virkelig spissfindig bør jeg tillate med å korrigere COP på -15 med 2.1/1.03^2, som gir COP 2,22.
Min konklusjon: Identisk metode som laboratorier gjør, men ikke med deres kalibrerte instrumenter.
NB: Har gjort samme målinger på Mistsubishi FD25VABH mine foreldre har, og jeg får samme resultater som tester utført "her og der" i diverse laboratorirer, så når jeg får det til stemme på en kjent maskin, så må nok de data jeg har funnet på min Coolix være riktige/gode nok.
Takk. Med tanke på den her Sharp, så skulle ByggeBoligLAB har plassert en utedel i et lukket rom/container, og rigget seg med måleinstrumenter som meg. Så staret på full guffe. Mens pumpen kjører logget temperatur i container som vil gå ned og ned til minus 30 og vell så det. Mens det skjer logge temperaturdiff over innedelen samt hvor mye pumpen trekker. På det viset, fått en dokumentasjon på ytelsen, COP som funksjon av utetemperatur. Jeg logger med slike temperaturfølere på solvarmepanelet jeg bygget i sommer: http://www.ebay.com/itm/220833610088?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1439.l2649
Det er ikke mange hundrelappene som skal til før en har rigget et OK laboratorie. Så hjelper det med et par vektall med teknisk varmelære fra høgskole, eller å finne noen som har tilsvarende til å regne på det hele som blir samlet av data.
En fornøyelse at lese dine svar og utrekninger DT850. Var ute og isolerte idag så mye jeg klarte at komme til på billigpumpen - foruten generell rengjering... Går nu inn i sitt 6. år - så til 3500 kr har det vært ren netto.
Du skriver om underkjøling - har du mulighet for beskrive det litt mer. Kom sporadisk over det i en annen streng, er det rett forstått at en bør kjøle kondenserte middel i tynne rør mest mulig?? (i så fall (tenkte litt over idag) - bør en vel ikke isolere disse?
Kunne veldig godt tenke mig at lese mig litt mer opp på dette område, har fysikk på gynmasienivå med litt tillegg fra universitet - slik hverken masse, varmefylde, enthalpi eller berekninger på fordampning eller kondensering er fremmedord. Har du noe litteratur som du kan anbefale? (også gjerne noe som inneholder mere praktiske beskrivelser i hvordan forskjellige problemstillinger i varmepumpe har vert løst) - i tillegg veldig fint om det i slik var tabeller over varmefylde av lufte i forhold til temp og fuktinnhold.
Et annet sted beskrives problematikken om cop. Når en ser "importprisen" på en kina-pumpe, lurer jeg litt på - hvor mye mer en 2 i 1 pumpe (en stor og en liten kompressor, begge inverterstyrt) ville koste? En kunne da kjøre hyggelig cop ved stort varmebehov - og likevel komme ut med fornuftig bruk når behovet var klart mindre.
Har tenkt litt på også at en kunne ha en varmeveksler luft-vann (masser av plater og rør) OG en akkumulatortank - slik en da vann/vann-varmepumpe kunne svitse mellom luftutveksling og når verst kulde - akkumulatortanken. Denne kunne omvendt ta varme fra luften/solpanel dager med fin temperatur/sol?
PS: 4-veis-ventilen, hvordan er den styrt? - så i alle fall ikke noen ledninger til denne.
En fornøyelse at lese dine svar og utrekninger DT850. Var ute og isolerte idag så mye jeg klarte at komme til på billigpumpen - foruten generell rengjering... Går nu inn i sitt 6. år - så til 3500 kr har det vært ren netto.
Du skriver om underkjøling - har du mulighet for beskrive det litt mer. Kom sporadisk over det i en annen streng, er det rett forstått at en bør kjøle kondenserte middel i tynne rør mest mulig?? (i så fall (tenkte litt over idag) - bør en vel ikke isolere disse?
PS: 4-veis-ventilen, hvordan er den styrt? - så i alle fall ikke noen ledninger til denne.
Du har jo hatt en pengemaskin i mange år, og med isolering blir det enda bedre "valuta". Underkjøling: Det vil si å ta ut så mye energi som mulig på den "varme" siden på varmepumpen. Det primære i varmepumpen er å ta ut kondensatvarmen, men det er altså viktig å ta ut energi på så lav temp som mulig slik at retur får lavest mulig temp. Underkjøling blir da å ta ut energi mens kjølemediet er kondensert. Det er det i selve returøret men også i kondenseringsdelen i inndel. For å sikre underkjøling bør man kjøre inndelen på så høy viftefart som mulig for å kjøle ned mediet mest mulig. Jeg tar i tillegg ut energi via underkjøling ved å varme vann (Veksler mot returørende mellom inne/ute) til en tank som igjen forvarmer kaldvannet som går til varmvannsbereder. NB: Isoler også returrørene, med mindre de avgir varme inne. Underkjøling betyr ikke å kjøle returrørne gjennnom å sende varme til spille. Altså, isoler alt som utendørs holder høyere temperatur enn utetemperaturen.
Takker for svar! - så forstod jeg mye bedre underkjøling... Må prøve komme litt til fra siden/baksiden, er litt knotet at få på plass rørisolasjon- men må da ha plateisolasjon. Tett på minus i natt - opplever som det er litt høyere temperatur på innblåsningsluften allerede...
Takker for svar! - så forstod jeg mye bedre underkjøling... Må prøve komme litt til fra siden/baksiden, er litt knotet at få på plass rørisolasjon- men må da ha plateisolasjon. Tett på minus i natt - opplever som det er litt høyere temperatur på innblåsningsluften allerede... :)
Du har garantert mer innblås i dag etter ekstra isolering. Det er gjerne minst 20% mer effekt å hente (Toppeffekt), selvfølgelig avhengig av hvor godt pumpen var isolert originalt.
har denne pumpen og den fungerer utmerket, og ikke hatt problemer med denne. Firma jeg kjøpte denne av vet jeg demonterte en pumpe og sjekket innmaten og det de sa da at dette var det samme som et annet mer vellkjent varmepumpe merke bare til en bedre pris. Vet Sharp har produsert pumper i flere år for andre men aldri hvert på markedet selv med sharp logoen før nå de siste årene. Denne pumpen kan jeg anbefalle på det kaldeste områdene.
PS denne har hvert montert på hytta på fjellet så det er ikke klimaet her på vestlandet som jeg reffererer til ::)
DT850: Det var ikke mye isolasjon... - var egentlig ikke noe i det hele tatt. Frasett 2 små områder med asfaltlignende substans i nerhet av kompressor, oppfatter dette mer for undgå gnissing/smelling metal mot metal.
Som nevnt ble jeg ikke helt ferdig - skal få mit litt plater fra biltema som shrekk og ta en "endelig runde". Et lite spørsmål - kompressoren jobber vel med rimelig høyt trykk med 410a slik den varmes både av motor og trykkstigning. Skal en vere litt mer forsiktig med denne for ikke den skal gå for varm? - tenker litt på hvor mye en har at gå på i temperatur på for kompressorolie før den blir svidd?
Er så smått i fasen for at begynne at implementere tilkobling av gulvvarme. Det blir selvsagt basert på varmepumpe vinter - og tillegg av solvarme sommer. Har en "grob" i garasjen (isolert garasje) som er ca. 1,1m inn i rom, ca. 1 m. dyb og ca. 2 meter lang. Det er rørføring fra "gamlehuset" hertil i form av 5 grovkalibrede trekkerør for strøm, avløb til kloak, 4 stk 4 toms rør for kunne tilføre VV, KV, Vannvarme til strategisk lokalisert rom i kjeller på opprindelege bygg - og så kommer i tillegg 2 sløyfer med gulvvarme. Fra tak og vegg kommer rør til vannbåren varme til hele nybygg og har trukket 4 diffusionstette vannrør til plass hvor balansert ventilasjonsanlegg skal plasseres - slik dette område kommer at bli et "teknisk rom" (hva vannvarme angår).
Denne groben må rumme en trykktank til vanntåke-slukkningsanlegg i garasje men ser for mig at det kunne vere en optimal plass på modsatte side til at ha en firkantet akkumulator-tank som skal ha 2 spiraler.
Det jeg så ser for mig er at nytte toppen av denne akkumulator (evt med en "delvis" skilleplate i øvre del?) til at la varme fra varmepumpe gå inn - og tappe til varmekrets tur. Øverste spiral skal fungere som trykksatt forvarme til en på denne akkumulator stående enkel varmtvannsbereder med varmespiral.
Tanken var da med ENTEN 1 9 kw "Julapumpe" eller 2 6kw "Jula-pumper" (kanskje mer fleksibel hva angår cop?) produsere som følger:
Vinter: varmepumpe varmer øvre del av akkumulator (gulvvarme + forvarme til varmtvannsbereder). Med 2 små (6,2kw) må det vere en styring som utkobler ene ved vis utetemperatur).
Sommer: Solkollektor går til spiral i varmtvannsbereder, og så videre til bunn-spiralen i akkumulator-tank.
Det var "grovskitsen" - er dette noenlunde habilt? Skal ikke bli noe stort problem at få syrefast (en del bekjendte på skibsverft) og få det bukket - sveise kan jeg selv. Største utfordring her er at jeg sålangt kun klarer at finne 6 m. lengde på syrefast rør til spiralene - men lurer på at spørre Oso om en kunne kjøpe disse...om jeg pent lover at kjøpe en varmtvannsbereder med spiral...
Jeg har jo vært litt imponert over 6,6kw til mitsubishi som avgir 4,2kw ved -15. Men den koster jo betydelig mer
Måling: For å måle avgitt effekt må luftstrøm gjennom og temperaturhøyning over inndel måles. Jeg har tabell fra manualen på pumpen for hvor stor volumstrømmen er på ulike viftehastigheter. De skal man ikke stole på, så jeg har for verifikasjon målt inndelens tverrsnitt på utløpet av inndelen. Deretter med vindmåler mål lufstrømmens hastighet på 12 punkter over indelens bredde. Gjennomsnitt av lufstrøm multiplisert med tverrsnitt gir luftstrøm. Ikke uventet noe lavere enn oppgitt, men ikke mer enn mellom 3 og 8% alt etter viftehastighet. Da er det bare å måle temp på inntrekk og utblås.
Mens det skjer måler man luftfuktigheten på inntaksluften, det har jeg lest av på hydrometer vi har inne. Med kjent luftstrøm, luftfuktighet og temperaturhøyning leser man i entalpidiagrammet for luft ut entalpiendringen for luftfuktigheten og temperaturen. Den multiplisert med massen (vekten) luft som går gjennom innedelen jeg har beregnet som funksjon av luftstrømmen er den energi luften har tatt til seg.
Samtidig leser jeg av på en effektmålet montert på pumpen hva den trekker for effekt fra nettet.
Nå har ikke justervesenet kalibrert utstyret jeg har, men feilene kan ikke alle være slik at de virker til beregningenes dissfavør.
Jeg har målt 107 ganger forrige vinter, med utetemperaturer fra -16 til +10.
Av målingene har jeg så mange data med en viss spredning som gir et godt bilde av pumpens COP. En faktor jeg ikke har regnet inn er at innluften som trekkes inn for det meste har vært 22-23 grader, noe som ikke har gitt samme underkjøling på kjølemediet som en pumpe i test vil ha det det er 20 grader (+-1 grad) inn. for hver grad er det omlag 3% forringelse av COP. Altså, skal jeg være virkelig spissfindig bør jeg tillate med å korrigere COP på -15 med 2.1/1.03^2, som gir COP 2,22.
Min konklusjon: Identisk metode som laboratorier gjør, men ikke med deres kalibrerte instrumenter.
NB: Har gjort samme målinger på Mistsubishi FD25VABH mine foreldre har, og jeg får samme resultater som tester utført "her og der" i diverse laboratorirer, så når jeg får det til stemme på en kjent maskin, så må nok de data jeg har funnet på min Coolix være riktige/gode nok.
Takk for grundig svar.
Takk.
Med tanke på den her Sharp, så skulle ByggeBoligLAB har plassert en utedel i et lukket rom/container, og rigget seg med måleinstrumenter som meg. Så staret på full guffe. Mens pumpen kjører logget temperatur i container som vil gå ned og ned til minus 30 og vell så det. Mens det skjer logge temperaturdiff over innedelen samt hvor mye pumpen trekker. På det viset, fått en dokumentasjon på ytelsen, COP som funksjon av utetemperatur.
Jeg logger med slike temperaturfølere på solvarmepanelet jeg bygget i sommer: http://www.ebay.com/itm/220833610088?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1439.l2649
Det er ikke mange hundrelappene som skal til før en har rigget et OK laboratorie. Så hjelper det med et par vektall med teknisk varmelære fra høgskole, eller å finne noen som har tilsvarende til å regne på det hele som blir samlet av data.
Du skriver om underkjøling - har du mulighet for beskrive det litt mer. Kom sporadisk over det i en annen streng, er det rett forstått at en bør kjøle kondenserte middel i tynne rør mest mulig?? (i så fall (tenkte litt over idag) - bør en vel ikke isolere disse?
Kunne veldig godt tenke mig at lese mig litt mer opp på dette område, har fysikk på gynmasienivå med litt tillegg fra universitet - slik hverken masse, varmefylde, enthalpi eller berekninger på fordampning eller kondensering er fremmedord. Har du noe litteratur som du kan anbefale? (også gjerne noe som inneholder mere praktiske beskrivelser i hvordan forskjellige problemstillinger i varmepumpe har vert løst) - i tillegg veldig fint om det i slik var tabeller over varmefylde av lufte i forhold til temp og fuktinnhold.
Et annet sted beskrives problematikken om cop. Når en ser "importprisen" på en kina-pumpe, lurer jeg litt på - hvor mye mer en 2 i 1 pumpe (en stor og en liten kompressor, begge inverterstyrt) ville koste? En kunne da kjøre hyggelig cop ved stort varmebehov - og likevel komme ut med fornuftig bruk når behovet var klart mindre.
Har tenkt litt på også at en kunne ha en varmeveksler luft-vann (masser av plater og rør) OG en akkumulatortank - slik en da vann/vann-varmepumpe kunne svitse mellom luftutveksling og når verst kulde - akkumulatortanken. Denne kunne omvendt ta varme fra luften/solpanel dager med fin temperatur/sol?
PS: 4-veis-ventilen, hvordan er den styrt? - så i alle fall ikke noen ledninger til denne.
Du har jo hatt en pengemaskin i mange år, og med isolering blir det enda bedre "valuta".
Underkjøling: Det vil si å ta ut så mye energi som mulig på den "varme" siden på varmepumpen. Det primære i varmepumpen er å ta ut kondensatvarmen, men det er altså viktig å ta ut energi på så lav temp som mulig slik at retur får lavest mulig temp. Underkjøling blir da å ta ut energi mens kjølemediet er kondensert. Det er det i selve returøret men også i kondenseringsdelen i inndel. For å sikre underkjøling bør man kjøre inndelen på så høy viftefart som mulig for å kjøle ned mediet mest mulig. Jeg tar i tillegg ut energi via underkjøling ved å varme vann (Veksler mot returørende mellom inne/ute) til en tank som igjen forvarmer kaldvannet som går til varmvannsbereder.
NB: Isoler også returrørene, med mindre de avgir varme inne. Underkjøling betyr ikke å kjøle returrørne gjennnom å sende varme til spille. Altså, isoler alt som utendørs holder høyere temperatur enn utetemperaturen.
Jeg har ikke noen lærebok å vise til, men her er pensum å finne på ingeniørnivå omkring det meste: http://www.engineeringtoolbox.com/
4 veis ventilen, det må være minst to ledinger til den!
Du har garantert mer innblås i dag etter ekstra isolering. Det er gjerne minst 20% mer effekt å hente (Toppeffekt), selvfølgelig avhengig av hvor godt pumpen var isolert originalt.
har denne pumpen og den fungerer utmerket, og ikke hatt problemer med denne. Firma jeg kjøpte denne av vet jeg demonterte en pumpe og sjekket innmaten og det de sa da at dette var det samme som et annet mer vellkjent varmepumpe merke bare til en bedre pris.
Vet Sharp har produsert pumper i flere år for andre men aldri hvert på markedet selv med sharp logoen før nå de siste årene.
Denne pumpen kan jeg anbefalle på det kaldeste områdene.
PS denne har hvert montert på hytta på fjellet så det er ikke klimaet her på vestlandet som jeg reffererer til ::)
Som nevnt ble jeg ikke helt ferdig - skal få mit litt plater fra biltema som shrekk og ta en "endelig runde". Et lite spørsmål - kompressoren jobber vel med rimelig høyt trykk med 410a slik den varmes både av motor og trykkstigning. Skal en vere litt mer forsiktig med denne for ikke den skal gå for varm? - tenker litt på hvor mye en har at gå på i temperatur på for kompressorolie før den blir svidd?
Er så smått i fasen for at begynne at implementere tilkobling av gulvvarme. Det blir selvsagt basert på varmepumpe vinter - og tillegg av solvarme sommer. Har en "grob" i garasjen (isolert garasje) som er ca. 1,1m inn i rom, ca. 1 m. dyb og ca. 2 meter lang. Det er rørføring fra "gamlehuset" hertil i form av 5 grovkalibrede trekkerør for strøm, avløb til kloak, 4 stk 4 toms rør for kunne tilføre VV, KV, Vannvarme til strategisk lokalisert rom i kjeller på opprindelege bygg - og så kommer i tillegg 2 sløyfer med gulvvarme. Fra tak og vegg kommer rør til vannbåren varme til hele nybygg og har trukket 4 diffusionstette vannrør til plass hvor balansert ventilasjonsanlegg skal plasseres - slik dette område kommer at bli et "teknisk rom" (hva vannvarme angår).
Denne groben må rumme en trykktank til vanntåke-slukkningsanlegg i garasje men ser for mig at det kunne vere en optimal plass på modsatte side til at ha en firkantet akkumulator-tank som skal ha 2 spiraler.
Det jeg så ser for mig er at nytte toppen av denne akkumulator (evt med en "delvis" skilleplate i øvre del?) til at la varme fra varmepumpe gå inn - og tappe til varmekrets tur. Øverste spiral skal fungere som trykksatt forvarme til en på denne akkumulator stående enkel varmtvannsbereder med varmespiral.
Tanken var da med ENTEN 1 9 kw "Julapumpe" eller 2 6kw "Jula-pumper" (kanskje mer fleksibel hva angår cop?) produsere som følger:
Vinter: varmepumpe varmer øvre del av akkumulator (gulvvarme + forvarme til varmtvannsbereder). Med 2 små (6,2kw) må det vere en styring som utkobler ene ved vis utetemperatur).
Sommer: Solkollektor går til spiral i varmtvannsbereder, og så videre til bunn-spiralen i akkumulator-tank.
Det var "grovskitsen" - er dette noenlunde habilt? Skal ikke bli noe stort problem at få syrefast (en del bekjendte på skibsverft) og få det bukket - sveise kan jeg selv. Største utfordring her er at jeg sålangt kun klarer at finne 6 m. lengde på syrefast rør til spiralene - men lurer på at spørre Oso om en kunne kjøpe disse...om jeg pent lover at kjøpe en varmtvannsbereder med spiral...