5,058    8    0  

Hvordan er luftgjennomstrømning gjennom en ute-del (for L/L-pumpe)?

 225     0
Enkelt spørsmål kanskje, men har ikke funnet noe godt svar; Hvordan er luftgjennomstrømning gjennom en ute-del (for L/L-pumpe)?

Oppfører den seg som en konvensjonell vifte i et rør med en tydelig sugeside og et tydelig avkast, eller som en propell i et lukket volum som bare sørger for omrøring? Og evt hvor på pumpen går luft inn og ut?

Praktisk grunn for spørsmålet er om utedelen til ei pumpe kan settes i et hjørne eller på veggen i en utebod med sprossevegger slik at den drar inntaksluft gjennom boden og kaster kald eksos på utsiden (konstant gjennomtrekk gjennom boden tilsvarende å sette en vifte i veggen som blåser ut). Spørsmålet er om dette ville virke, eller om pumpa ikke får tydelig nok avkast og eneste man oppnår er nedkjøling av boden og dårlig virkningsgrad  Er det eventuelt enkle muligheter for å forbedre/retningsstyre avkastet?

Hvis mye forskjell på utedeler mellom merker, så er vel Mitsubishi Hara den pumpa jeg mest ønsker meg.

   #1
 3,412     Akershus     0
Det kan blåse friskt gjennom utedelen til en varmepumpe.  Finn en utedel og kjenn etter. 

På varmepumpen min går den nedkjølte luften mest bort fra huset, altså ut gjennom fronten på utedelen, så man kan betrakte viften mest som en vifte med en blåseretning - "vindtunnell".  I tillegg kommer noe luft ut på siden, så den oppfører seg også litt som en sentrifugalvifte.  Luften suges inn bak - dermed kjøles ikke huset ned ved at det blåses nedkjølt luft på det, og huset skitnes ikke till ned ved at det blåses skitt mot det. 

Det ville vært snodig om en vifte i en utedel bare skulle sørge for "omrøring".  Når varmen er tatt ut av luften bør luften bort fortest mulig.  Hensikten med en utedel er å kjøle ned lunken luft slik at varmen kan transporteres bort, det vil si inn.  Når den lunkne luften er kjølt ned er den "avfall" fra varmepumpens perspektiv, og bør fraktes bort så effektivt som mulig. 

Vil du suge uteluft gjennom en bod risikerer du å suge snø inn i boden.

Noen boder blir litt varmere enn utetemperaturen på grunn av drivhuseffekt.  Dermed ruster og mugner ting langsommere.  Denne mulige fordelen mister du ved å suge kald uteluft gjennom boden. 

Når det er tåke ute vil luften inni en bod kunne være litt tørrere enn utelufta.  Denne fordelen mister du når du trekker tåke gjennom boden.  Tåke som kommer i berøring med noe inni boden vil legge igjen vann.  Jo mer fart du får på tåka, for eksempel ved å bruke en vifte, jo mer vann vil den legge igjen. 

Jo mer du bremser luftstrømmen, jo mindre virkningsgrad får du fra varmepumpa.  Med termostatstyrt varmepumpe betyr det høyere strømutgifter.

Det var en på forumet som vurderte å fore en utedel med luft fra en kaldloft.  Det var vel ikke noen særlige argumenter i favør av en slik løsning. 

Leverandørene av varmepumper anbefaler at utedelen plasseres slik at den får mest mulig fri lufttilførsel.  Jeg har ikke sett noen leverandør som anbefaler at luft skal tvinges gjennom en bod. 

Hva er grunnen til at du tenker på å trekke luften gjennom boden?
Signatur
  (trådstarter)
   #2
 225     0
Først og fremst fordi det er eneste plassen jeg kunne tenke meg å ha ei pumpe uten at den er i veien for alt og alle.

Sekundært fordi det er et stort rom (ca 16kvm med 2m høyde) som er vedboden min hvor jeg legger inn fersk ved til tørking. Står lufta i ro varmes den opp som nevnt pga tak over, og kan bli litt fuktig klima, derfor ønsket om permanent gjennomtrekk.

Hva angår luft-restriksjoner er det såpass åpent alle veier at jeg ikke kan se at det gir noe mer begrensning enn normal montasje på vegg. Blåser vinden i rett retning går den rett gjennom uten merkbar endring, problemet er bare at det sjelden blåser optimal retning.

Så rent pragmatisk siden mesteparten av boden er hoggstabbe og sagkrakk, og en liten kvartpart eller så er vedstabel, så kan det vel regnes som ca 10kvm stort varmepumpehus med nokså lik konstruksjon konvensjoelle som har 20cm klaring all over?
  (trådstarter)
   #3
 225     0

Det ville vært snodig om en vifte i en utedel bare skulle sørge for "omrøring".  Når varmen er tatt ut av luften bør luften bort fortest mulig.  Hensikten med en utedel er å kjøle ned lunken luft slik at varmen kan transporteres bort, det vil si inn.  Når den lunkne luften er kjølt ned er den "avfall" fra varmepumpens perspektiv, og bør fraktes bort så effektivt som mulig. 



Det er ikke snodig, en utedel sørger kun for omrøring da den suger og blåser i samme mediet i samme volumet, og den avhengig av naturlig bevegelse og konveksjon i lufta for at "ny" luft skal komme til. Under et tak vil rommet vifta blåser og suger i være avgrenset, får den blåst ting ut i friluft vil rommet bli "uendelig stort". Hvis den ikke får kastet avkastet langt nok bort til "fri luft" vil den suge det inn igjen og innta modus fryseboks. Står den helt frit trenger den bare spre det mest mulig, står den under et tak må den få det ut og fri fra taket.

Så spørsmålet var om den mest effektivt prøvde å kanalisere lufta i ei målrettet retning, eller om den prøvde spre det mest mulig.

   #4
 3,412     Akershus     0

Oppfører den seg som en konvensjonell vifte i et rør med en tydelig sugeside og et tydelig avkast, eller som en propell i et lukket volum som bare sørger for omrøring? Og evt hvor på pumpen går luft inn og ut?




Det er ikke snodig, en utedel sørger kun for omrøring da den suger og blåser i samme mediet i samme volumet, og den avhengig av naturlig bevegelse og konveksjon i lufta for at "ny" luft skal komme til.


Så du spør om utedelen bare sørger for omrøring, og slår fast at utedelen bare sørger for omrøring?

Utedelen blåser mye av luften i en retning.  Hensikten med vifta er å tvinge luft gjennom varmevekslerregisteret,  Det gjøres ved å få lufta til å bevege seg i en retning.

Luften som kommer ut av utedelen er litt kaldere enn den andre luften, så den kan søke seg litt nedover. 




[Så spørsmålet var om den mest effektivt prøvde å kanalisere lufta i ei målrettet retning, eller om den prøvde spre det mest mulig.


Man ønsker god tilførsel av luft som ikke har en høy andel utblåsningsluft.  En god design ville være å plassere utedelen i en vegg, med innsuging på den ene siden og utblåsning på den andre siden.  Det er ikke mange steder det passer å sette opp en slik vegg.  En middelmådig design ville være å bruke kanaler for å styre hvor lufta skal hentes/blåses; man risikerer at vinninga går opp i spinninga fordi man får strømningstap i kanalene og derved lavere lufthastighet forbi varmevekslerregisteret.  En ganske god design er slik de aller fleste utedeler er designet; de blåser (det meste av) lufta ut i en retning. 
Signatur
  (trådstarter)
   #5
 225     0
Mulig jeg var lite konkret. Jeg lurte originalt på hvordan den i praksis oppførte seg. Rent teoretisk er uterommet bare ett lukket rom begrenset innenfor atmosfæren, men når det blir stort nok så vil man oppfatte det som uendelig i praksis. Når en flytter på et medie i et lukket rom vilkårlig størrelse vil jeg oppfatte det rent og strikt teoretisk for omrøring siden alt forblir innenfor rommet. Hvis volumet er i praksis lite i forhold til mengden vil jeg også i praksis se på det som omrøring eller pisking, hvis volumet er veldig stort vil det vel bli sett på som forflytting.

I praksis hvis en setter pumpa så langt inn under et tak at den ikke får kastet ut i friluft blir rommet den jobber i så lite og begrenset at en vil oppleve det som omrøring. Hvis den får kastet ut i friluft vil man utvide rommet så mye at det oppleves som forflytting.

Jeg lurte på hvor effektiv var pumpa i praksis til å flytte luft målrettet som en kanal, fremfor bare å spre det mest mulig og akkurat langt nok utenfor til at den - forutsatt fritt plassert - ikke får det i retur.
   #6
 2,302     Trondheim     0
Jeg tror det vil gå helt greit, for det du beskriver er å sette på utedelen en større variant av en slik:


http://webstudio.idium.no/kanmer.no/hXGYCmM7vYWE.40.idium

Ser i en post over at det er nevnt at det blir kaldere i boden, og således fuktigere. Det med temperatur stemmer, men utedelen virker som en luftavfukter så luften vil bli tørrere i boden. Om det er slik at luftgjennomstrømningen er noe redusert så tjener det til fordel for påising på utedelen. Den kjøligere luften den rører om på er tørrere og det iser derfor mindre på, noe som kan (ikke sikkert!) oppveie tapet at luften er kaldere og derfor gir litt lavere COP.

Skulle tenke meg at å stille maskinen i et hjørne i boden med baksiden mot yttervegg så den blåste inn i boden skulle være best om du først gjorde alvor av installasjonen.

Forøvrig, luftgjennomstrømninen på utedeler er gjerne i området 1800-2000 m3/time.
En bod på 18 m3 har 100 luftvekslinger i timen. (Som potensial)

Signatur
  (trådstarter)
   #7
 225     0
Boden min ser ca ut som det huset ja, bare en signifikant skaleringsfaktor større. Boden er på gode 30 kubikk og har yttermål på over litt over 4x4m, så jeg trur ikke det vil bli særlig reduksjon i luftstrøm heller. Beste ville vel vært å sette den i takhøyde hvor det er ingen restriksjoner i veien for luftstrømmen. Da vil luftstrømmen kunne følge veggene rundt og forhåpentlig pga kulde synke ned til gulvnivå om ikke overtrykket er ventilert ut på første side.

Skal innrømme jeg hadde tenkt motsatt; pumpa trakk luft ut av boden og passiv ventilasjon trakk frisk luft inn i boden. Men var jo absolutt en interessant tanke å snu retningen og kjøre det avkjølte avkastet inn i boden. Både at maskina tørker lufta og at en da får blåst evt snyfokk ut av boden.

En annen fin ting er sammenhengen med at kaldt vær gjerne typisk er tørt mens fuktig vær er mildvær. Når det blir kaldere ute vil maskina jobbe mer for å holde huset varmt og følgelig øker da gjennomtrømmingen av kald og tørr luft. Når det blir mildere og fuktigere luft ute reduserer maskina trykket som følge av mindre varmebehov inne. Høres ut som god tørk det.

Takker for svar begge to, dette var svært så nyttig. Skal prøve å få til befaring med montør etter hvert og høre hva han trur om dette, så det er veldig greit å være godt ferdigtenkt selv i forkant så man vet ca hva man vil.