#11
 5,608     0

Er det noen som vil gi en grønnskolling litt info om hva som ligger bak de forskjellige tallene?

Her har ein rekna ut nedbøying av bjelke med opplagringspunkt i kvar ende.
Slik, men med F fordelt likt og oppgitt i N/m


Exceldokumentet har formler både for ei enkel kraft og jevnt fordelt.
For jevnt fordelt last  er formel
  Nedbøyning = (5ql^4)/384EIx           
  Bjelke  HE 220 B      - bjelketype, denne er oppgitt av TS
  q  4,0 N  pr. mm      - Kraft pr. mm av bjelken , denne rekna me ut til 4 kN/m utfra nedbøying av limtredrageren
  l  4 300 mm  Lengde      - på bjelken mellom opplagringspunkt - L i skissa over
  E  2,10E+05 N/mm²  Emodul - Avhengig av type materiale  Se her, denne verdien for konstruksjonsstål
  lx  8,09E+07 mm⁴  Flatetreghetsmoment - også kalla arealtreghetsmomentet - varierer med utfoming av bjelke og dimensjon for denne, fås fra regnearket, se her
    Ymax  1,05 mm  Nedbøying i mm  - Utrekna verdi fra formelen

For å gjere formelen enklare er alle verdier i N & mm, og da får ein svaret ut i mm.

  (trådstarter)
   #12
 150     Klepp     0
Finnes det tilsvarende regneark som for nedbøy  for trykklast og "knekk"  Smile
   #13
 5,608     0
Det gjer det sikkert, men eg veit ikkje om.
Du kan jo ta jobben og legge det inn i det eksisterende regnearket?
Eg bruker ferdige tabeller for last på bjelker og søyler fra Sintef byggforsk, men å hatt det i regnearket hadde jo alltid vore ein fordel.
   #14
 115     1
Ser jo bra ut dette. Man får altså et svar i antall mm nedbøying.

Spørsmålet som da reises blir jo hvor mange mm nedbøy som er akseptabelt. Altså før bjelken kollapser.

Er feks 24,63 mm nedbøy OK på en IPE 140 over et spenn på 3210 mm?
   #15
 7,685     Bærum     0
Da må du regne ut bruddlast. Det er vel nedbøyning som vil være dimensjonerende i de fleste praktiske tilfeller.
   #16
 5,608     0
L200 (200:1 forhold mellom lengde på bjelke og nedbøy) er vanlig dimensjonernede nedbøy, L300 i brukes ofte på bjelkelag og på lengre lengder.
   #17
 5,608     0

Ser jo bra ut dette. Man får altså et svar i antall mm nedbøying.

Spørsmålet som da reises blir jo hvor mange mm nedbøy som er akseptabelt. Altså før bjelken kollapser.

Er feks 24,63 mm nedbøy OK på en IPE 140 over et spenn på 3210 mm?

Så langt eg ser er dette ca. 20kN/m jevnt fordelt , og bruddgrense er rundt 24 når vippeavstiva, mao. sikkerhetsfaktor på kun 20% som i dei fleste tilfeller er for lågt.

Eg tar naturligvis ikkje noko ansvar for det eg lirer av meg i denne eller andre tråder......

   #18
 826     vestfold     0
Jeg lurer på noe av det samme. Skal legge nytt bjelkelag og ønsker å ha så liten dim. som mulig da jeg gjerne vil ha større høyde i kjeller. La oss si at jeg har et rom i kjeller som er
bredde 4,0 m og lengde 4,45. Det jeg ønsker å gjøre er å legge inn en hea/heb bjelke med høyde 140mm der bredden er 4m og legge et dobbelt bjelkelag med 2 x 140mm med cc60cm
slik at disse får en lysåpning på ca 215cm. Bjelkelaget skal legges inn i bjelken slik at den
er skjult. Spm blir om en HEA/HEB bjelke på 4m lengde og  140mm høyde er sterk nok til å tåle denne belastningen ..? 
   #20
 826     vestfold     0
Regner de ikke med en belastning på 200kg pr m2 nyttelast på bjelkelag..
Skal lage brann/lyskille under nytt gulv så antar at egenlast kan ligge på ca 50kg pr m2..