5mm?

Alvorlig talt, du har fått dimensjonert konstruksjonen, og det første du vil gjøre er å redusere høyden på bjelkene??

Skal taket bygges med mønedrager, hanebjelke eller noe annet lurt? lettere å komme med råd om en vet noe mer om konstruksjonsmetoden


.Thag

jeg tror han vil lage hakk i bjelken på opplegget mot oss på bildet slik at bjelken totalt sett kommer lavere. Fritt spent til bakvegg.

Ja det stemmer, det kommer en ståldrager i midten av bygget, heb180. Saken er at jeg ikke ønsker å ha takstolen høyere opp mot vinduet så det er ønskelig å senke den litt mot åpningen av garasjen. Det er endel som lager garpehakk men vet ikke fasiten på hvor mye man kan ta ut

15° er normalt minste takvinkel for sementtakstein. For andre steintyper er den oftest ennå høyere.

MR_T1000 Monday, October 30, 2017

Ja det stemmer, det kommer en ståldrager i midten av bygget, heb180. Saken er at jeg ikke ønsker å ha takstolen høyere opp mot vinduet så det er ønskelig å senke den litt mot åpningen av garasjen. Det er endel som lager garpehakk men vet ikke fasiten på hvor mye man kan ta ut

Du bør unngå å ta ut mer enn at den delen av bjelken som nå er i lufta ligger an på bæringa. Mao horisontalsnittet ditt må ikke være lenger enn bredden på anlegget.

Vedrørende fallet i forhold til betongtakstein: Vurder sterkt et undertak med vulkaniserende skjøter, eventuelt gå opp i omlegget dersom du bruker vanlig takpapp. Gjør det samme med taksteinen, bare legg med kortere avstand enn normalt. Det viktige her er den vertikale høyden vannet må gå for å treffe undertaket. Større omlegg betyr flere høyde-millimetere. Står om dette i monteringsanvisningen. Unntaket er dersom du skal ha mønestein, disse kan ikke skyves samme like mye som steinen forøvrig.

.Thag

I følge Benders så går de fra 14grader. Jeg kan få til dette da jeg er rimelig nærme men ønsket å sjekke om det var mulighet til å ta av litt på takstolen.
Det som kan være mulig er å legge en eller to 2x6" på høykant på innsiden av limtredageren som tar opp kreftene fra kuttet mens resten hviler på limtreet.
Skal ha bærende undertak og f.eks Monier duk som går fra 10graders fall.

Er ikke helt enig med Thag her.

Tenk deg en vanlig takstol, den er tynn mot endene, høy på midten. Samme med en fagverksbro, høy på midten, tynn mot endene.

En gulvbjelke/taksperre kan tilsvarende høvles ned betydelig på oversiden. Dette fordi momentet i bjelken er størst på midten og avtar mot endene.

Dersom du reduserer bjelkehøyden mot enden, men nå på undersiden, så er dette tilsvarende greit om du høvler en lang skrå. Dersom du sager et hakk, så vil du kunne oppleve spjæring av bjelken.

Hvor mye du kan ta ut vet jeg ikke, men mener at det er mer enn at undersiden av sperra ligger på anlegget. Himlingsbjelkene mine er gjort slik. De er 2*5 og er senket 2,5 cm. Sperrene 2*8 i badegulvet er senket ca 7 cm, men her er ikke sperrelengden mer enn 3m.

Ikke helt det samme, men her er et eksempel på uthakking og forsterkning av masonittbjelker. Her får en et tillegsproblem med det smale steget. http://www.masonite.no/media/247029/b09-200.pdf

Det er bøyemonent og oppleggskrefter så her har Thag korrekt at det er farlig å ta ut mye i bunn, bjelkene vil kunne sprekke opp. Det hadde vært lov å tynne de på toppen men det hjelper jo ikke TS

Da trekker jeg den konklusjon at Masonit tar feil og at gulvet og himlingen min faller ned.

Om du skaper en jevn overgang over noe distanse, så spiller det imo ingen rolle om bjelken ligger med bukta opp eller ned. 

Prinsippet blir det samme som her https://commons.m.wikimedia.org/wiki/File:Seiun_Bridge,_Yamashiro.jpg «høvlet tynn på undersiden»

Men et hakk er ingen jevn overgang, Finn et demo program for bjelkeberegning så ser dere på utnyttelse av bæring ut fra dette det gir mye praktisk læring. F.eks at en midt søyle/bjelke får mye mer belastning enn en skulle tro.