143
2
0
Porebetong - med eller uten isolasjon?
48
Billingstad
0
De som velger å bygge hus i porebetong står foran et valg å bygge yttervegg som ett-lags konstruksjon eller med isolasjonsplater. Hva egner seg best i Norge? Hvilke erfaringer har dere som bygde hus i porebetong? Noen fuktskader eller varmeproblemer oppdaget over tid?
Her er en samling av argumentene i et forsøk på å sammenligne:
Ett-lags konstruksjon
+ Noe rimeligere (bredere og dyrere blokker, men lavere arbeidsinnsats og ingen ekstra isolasjonskostnad).
+/- Tørrvekts λ på 0,072 W/mK gir U-verdi på 0,18 W/(m²K) ved 400mm veggtykkelse. En viktig forutsetning er at materialet er helt tørt, dvs fukt innefra er effektivt fordampet gjennom veggen og pussen på overflaten, samtidig overflatepussen stopper fuktighet utenfra på en effektiv måte. Dersom fuktighet i materialet er høyere reduseres U-verdi. NB! Produsenter av pussystemer anbefaler ikke å bruke denne overflatebehandlingsmetoden i enkelte strøk som er utsatt for drivregn.
+/- Enkel konstruksjon og mindre sjanser for skjulte defekter i hvert fall så lenge fugene er godt synlige.
- Om vinteren med -10 ute og +20 inne og med vanlig overtrykk av fuktig luft på innsiden drives fuktighet aktivt gjennom veggene og ut. Beregninger viser at veggen likevel er tørr, men duggpunktet ligger inne i veggen med tilhørende risiko.
Isolert konstruksjon
- Noe dyrere, se ovenfor.
- Isolasjonsplate skal ha god kontakt med veggen, dårlig utførelse reduserer isolasjonsevnen (blir en slags luftet fasade) og slike feil kan være vanskelig å oppdage når man ser på en ferdigisolert vegg.
+ Mer effektiv isolasjon. Samme 400mm vegg med 300mm porebetong og 100mm isolasjonsplate gir 0,146 W/(m²K). Evt kan man oppnå 0,18 W/(m²K) med en tynnere vegg.
+ Utført riktig er denne konstruksjon mer fool-proof: evt mangler/utettheter i veggen (e.g. glemt å fylle enkelte vertikale fuger med lim) dekkes over av isolasjonssjiktet. Noen påstår at isolasjon hjelper å løse kuldebro utfordringer i sammenføyninger.
+ Med isolering flyttes duggpunktet fra porebetongsjiktet til isolasjonssjiktet. Dersom det skulle av enn eller annen grunn (rent teoretisk nå) oppstå kondensproblemer kanskje forverret av påfølgende frostskader, vil dette medføre reparasjon/utbytting av isolasjon, mens porebetong (bærende del i huskonstruksjonen) er utenfor risikosone og kan tjene i mange år.
Jeg utdyper ikke problemstillinger knyttet til overflatebehandling – samme utfordringer og samme kur uansett hvilken veggkonstruksjon man går for.
Her er en samling av argumentene i et forsøk på å sammenligne:
Ett-lags konstruksjon
+ Noe rimeligere (bredere og dyrere blokker, men lavere arbeidsinnsats og ingen ekstra isolasjonskostnad).
+/- Tørrvekts λ på 0,072 W/mK gir U-verdi på 0,18 W/(m²K) ved 400mm veggtykkelse. En viktig forutsetning er at materialet er helt tørt, dvs fukt innefra er effektivt fordampet gjennom veggen og pussen på overflaten, samtidig overflatepussen stopper fuktighet utenfra på en effektiv måte. Dersom fuktighet i materialet er høyere reduseres U-verdi. NB! Produsenter av pussystemer anbefaler ikke å bruke denne overflatebehandlingsmetoden i enkelte strøk som er utsatt for drivregn.
+/- Enkel konstruksjon og mindre sjanser for skjulte defekter i hvert fall så lenge fugene er godt synlige.
- Om vinteren med -10 ute og +20 inne og med vanlig overtrykk av fuktig luft på innsiden drives fuktighet aktivt gjennom veggene og ut. Beregninger viser at veggen likevel er tørr, men duggpunktet ligger inne i veggen med tilhørende risiko.
Isolert konstruksjon
- Noe dyrere, se ovenfor.
- Isolasjonsplate skal ha god kontakt med veggen, dårlig utførelse reduserer isolasjonsevnen (blir en slags luftet fasade) og slike feil kan være vanskelig å oppdage når man ser på en ferdigisolert vegg.
+ Mer effektiv isolasjon. Samme 400mm vegg med 300mm porebetong og 100mm isolasjonsplate gir 0,146 W/(m²K). Evt kan man oppnå 0,18 W/(m²K) med en tynnere vegg.
+ Utført riktig er denne konstruksjon mer fool-proof: evt mangler/utettheter i veggen (e.g. glemt å fylle enkelte vertikale fuger med lim) dekkes over av isolasjonssjiktet. Noen påstår at isolasjon hjelper å løse kuldebro utfordringer i sammenføyninger.
+ Med isolering flyttes duggpunktet fra porebetongsjiktet til isolasjonssjiktet. Dersom det skulle av enn eller annen grunn (rent teoretisk nå) oppstå kondensproblemer kanskje forverret av påfølgende frostskader, vil dette medføre reparasjon/utbytting av isolasjon, mens porebetong (bærende del i huskonstruksjonen) er utenfor risikosone og kan tjene i mange år.
Jeg utdyper ikke problemstillinger knyttet til overflatebehandling – samme utfordringer og samme kur uansett hvilken veggkonstruksjon man går for.
1) Unngå byggskader på fasader med puss på isolasjon - SINTEF
2) http://konstruktioner.se/Inledning (konstruktioner.se) , velg venstremeny "Puts på isolering".
Byggforsk 542.813 Fasadepuss Utførelse problematiserer ikke puss på isolasjon, men henviser uten advarsel til 542.303 Fasadesystemer med puss på isolasjon og at arbeidet "må skje med forbehandling i samsvar med materialleverandørens anvisning". Så for overflatebehandlingens del er ett-lags konstruksjon klart å foretrekke.
Samme konklusjon for økonomi: uansett om man gjør byggingen selv og enda mer hvis andre bygger blir veggen billigere hvis bygd etter prinsippet en blokk satt-veggen ferdig, enn noe annet alternativ. For så vidt intuitivt. Materialadministrativt også forenklende med ett-lags konstruksjon.
Førte tilsyn med den tiloversblevne uteligger-pallen med blokker etter byggingen for 23 år siden. Det var frostavskalling på tre steder i bærehåndtakene, mengde tilsvarende et halvliters yoghurtbeger. Øverste blokkhjørnene var også godt rundslipte av regn og vind. Tilsynet konkluderte med at det synes ikke lett å fryse istykker hele blokker med sine 75-80% luftinnhold.
selvmurer av egen bolig i porebetong
SINTEF sier ikke at isolasjonsplater er feil grunnlag for puss direkte, de påpeker at gjennomføringsfølsomhet er høy (dvs du trenger proffe arbeidsfolk og gode produkter). Han svenske byggnadskonstruktören sier rett ut at puss på blokk er eneste alternativ uten å utdype hvorfor (dimensjonsstabilitet?). Men puss på isolasjon er jo veldig populært i Norge i rehabiliteringsprosjekter på eldre bygg, kan det være så ubrukelig og populær samtidig?
Personlig liker jeg verken ett-lags konstruksjon (selv om pussen holder seg bedre) eller puss på isolasjon. Svensken skriver forresten «Dessutom har det byggts åtskilliga kvadratmeter lokaler med enstegstätade fasader. Det er jo nettopp om det samme. Murverk av blokker som står upusset på utsiden (for å slippe ut byggfukt) kan får spor av fukt på innsiden i fugene ved drivregn eller vedvarende fuktig vær. Det betyr at puss er veggens eneste beskyttelse mot fukt utenfra. Samtidig finnes det eneboliger og blokker i Øst-Europa som har ubehandlet porebetong som ytterste lag. Stygge i fargen ja, men de står i 50+ år. Vet ikke om de har flere fuktbeskyttende lag inne.
Væreksponert porebetong har det mye bedre enn porebetong pusset med diffusjonstett akrylpuss (som det ble ødelagt mange hus med både i Norge og i Europa før man lærte av dette på 80-tallet).
Min personlige preferanse er i så fall 3 lags yttervegg med isolasjon og luftet fasade.